Konsern, to eller flere rettslig selvstendige selskaper som reelt utgjør en enhet ved at et selskap (morselskapet) har bestemmende innflytelse over ett eller flere andre selskaper (datterselskaper). Morselskapet vil da ofte benytte sin posisjon til å lede datterselskapene som en organisatorisk enhet.

I lov av 13. juni 1997 om aksjeselskaper § 1–3 er konsern definert som en bestemt forbindelse mellom et morselskap og ett eller flere datterselskaper. Morselskapet må her være et norsk aksjeselskap, og et konsern foreligger når dette har bestemmende innflytelse over ett eller flere andre selskaper. Et aksjeselskap skal alltid ansees for å ha bestemmende innflytelse når det har stemmeflertall i datterselskapet. Aksjelovens utgangspunkt er at mor- og datterselskapene hver for seg er underlagt lovens alminnelige regler, men på forskjellige punkter gir loven særlige regler pga. konsernforholdet.

Tilsvarende definisjon av konsern er fastsatt i lov av 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper § 1–3. Videre finnes omtrent tilsvarende definisjoner av konsern i stiftelsesloven av 15. juni 2001 nr. 59 § 4, i lov om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven) av 21. juni 1985 § 1 og statsforetaksloven av 30. aug. 1991 § 2. Etter stiftelsesloven er det en stiftelse som er morselskap, etter selskapsloven er morselskapet et ansvarlig selskap eller et kommandittselskap, og etter statsforetaksloven er morselskapet et statsforetak. I praksis har konsernet stor betydning for organiseringen av næringslivet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.