Kommode
Jonas Hultsten (mester i Stockholm 1773–1794). Kommode. Finert tre og forgylt messing.

Kunsthåndverk og design i Sverige har i eldre tid vært under sterk påvirkning fra tysk og fransk kunsthåndverk. De er dermed preget av en helt annen prakt enn det mer borgerlige og funksjonelle norske kunsthåndverket som i eldre tid var under innflytelse av de britiske og nederlandske tradisjonene.

1700-tallet

Terrin
Terrin i tinnglasert og håndmalt fajanse. Utført ved Marieberg under E. Ehrenreichs periode 1758–1766.

Gullalderen i svensk kunsthåndverk regnes for å være siste halvdel av 1700-tallet. Utgangspunktet for det svenske var de franske motestilene – rokokkoen og nyklassisismen – som i den svenske versjonen fikk et preg av behersket eleganse.

Stockholm var arnested for oppblomstringen. Byens snekkerlaug stod sterkt. Adel og kongehus var deres kunder. I 1770 var det rundt 70 snekkere tilknyttet lauget i hovedstaden. Av rokokkomøblene ble den rundmagede, finérkledde kommoden en av de mest populære typene. Forgylte beslag i bronse og plate av marmor fra Kolmården smykket de fineste kommodene. Spisestuestoler var tidlig under rokokkoen inspirert av nederlandske, engelske og franske modeller. Fra 1750-årene og utover var det franske idealer som rådde, særlig i utformingen av lenestoler.

Nyklassisismen fikk sin nasjonale svenske versjon – den gustavianske stilen – med enkle, klassisistiske møbelformer, gjerne malt i lyse farger. Georg Haupt var periodens fremste møbelkunstner. Hans arbeider var strammere i uttrykket enn under rokokkoen. Haupt ble mester som 29-åring. Kong Adolf Fredrik ble straks hans viktigste kunde. Kommoder og skrivebord med avansert intarsia og bronsebeslag var av høyeste kvalitet. Under senere del av klassisismen var Ephraim Stål landets fremste stolmaker. Hans arbeider var praktfullt utskårne, gjerne med figurer fra antikken.

Den svenske keramikktilvirkningen ble viktig i siste halvdel av 1700-tallet med fabrikker som Marieberg og Rörstrand. En helt spesiell svensk særegenhet var kakkelovnene. Framstillingen av porfyr i Älvdalen ble også internasjonalt kjent.

Under andre halvdel av 1700-tallet var gullsmedkunsten i særklasse. Stockholms overklasse bestilte dyre bordgarnityrer. Samtidig ønsket storbønder og rike skogeiere å vise sin rikdom med kvalitativ sølvkunst. Klassisismens arbeider er med sparsom dekor, muligens med en perlerand eller mytologiske motiver.

1800-tallet

Kaffeservise
Alf Wallander. Kaffeservise. Modell: Trollsländan. Produsert ved Rörstrand.

1800-tallet var dominert av de internasjonale stilretningene som man kunne møte på de mange verdensutstillingene fra 1851 og utover. Det var først i årene rundt 1900 at det igjen kom frem nasjonale strømninger i det svenske kunsthåndverket. Pionerene i den svenske jugendstilen var Alf Wallander og Gunnar Wennerberg. I arbeidene deres, som var i de fleste materialer, kunne man se en utstrakt bruk av svenske naturmotiv.

Stockholmsutstillingen 1897

Blomsterfönstret
I 1899 kom boken Ett hem, med Carl Larssons akvareller fra hjemmet i Sundborn i Dalarna. Deres betydning for svenskers smak for hjeminnredning kan knapt overvurderes.
Av /Nationalmuseum.
Lisens: CCO 1.0

Stockholmsutstillingen (Allmänna konst- och industriutställningen i Stockholm 1897) ble en stor demonstrasjon av det svenske kunsthåndverket og industrien. Sverige var kommet langt innen den teknologiske utviklingen sammenlignet med mange andre land. På telefoniens område var man ledende. I 1890-årene var Stockholm den byen i verden med flest telefoner per innbygger. Det skyldtes i stor grad telefonprodusenten L. M. Ericsson.

Ellen Key og ekteparet Larsson

Den radikale kvinnesaksideologen Ellen Key fikk stor betydning for bosituasjonen. Med boken Skönhet för alla (1899) propaganderte hun for rene, lyse hjem og med funksjonelle møbler.

Ekteparet Carl og Karin Larsson levde i Sundborn i Dalarna. Hun innredet hjemmet, mens han malte akvareller som skildret det og familielivet. Bildene ble brukt som illustrasjoner i bøker som De mina (1895) og Ett hem (1899). Bøkene fikk enorm påvirkningskraft, både i Sverige og internasjonalt.

Fra 1900 til 2000-tallet

Gjennom nesten hele 1900-tallet opplevde svensk kunsthåndverk og design et kraftig oppsving. Sverige, som var nøytral i de to verdenskrigene, klarte seg godt økonomisk. Samtidig fikk man en større middelklasse med bedre økonomi.

Organisasjoner som Svenska Slöjdföreningen drev aktiv folkeopplysning med fokus på god form og holdbarhet. Forbrukerne brukte mer penger på kvalitet, heller enn middelmådige produkter. Opplysningsvirksomheten gjennomsyret etter hvert hele samfunnet. Den største blomstringen innen kunsthåndverk og design ser vi først i 1950-årene. Svensk økonomi opplevde en gullalder i slutten av 1980-årene.

Glasskunst

Vase
Simon Gate. Vase i kunstglass. Utført ved Orrefors. Cirka 1916.

Simon Gate og Edward Hald

Den svenske glasskunsten ble verdensberømt på begynnelsen av 1900-tallet. Formgiverne Simon Gate og Edward Hald virket hos Orrefors, der de tegnet rimelig bruksglass og eksklusiv glasskunst. Spesielt viktig var glassverkets deltakelse på verdensutstillingen i Paris i 1925.

Arielglass og Äpplet

I løpet av 1930-årene utviklet Vicke Lindstrand og Edvin Öhrström arielglasset, som er et tykt formet kunstglass med luftblærer. Etter andre verdenskrig fikk svensk glasskunst et bredt nedslagsfelt. Erik Höglunds munnblåste luseglass på 1950-tallet var viktig for den frie glasskunstens utvikling. Ingeborg Lundins friblåste vase Äpplet ble et symbol for det svenske glasset i 1952. Hun videreutviklet og forfinet ariel-teknikken de kommende tiårene.

Popglass

Gunnar Cyrén arbeidet som industridesigner og glasskunstner. Hans popglass med striper i sterke farger vakte oppmerksomhet da det først ble utstilt omkring 1967. Eva Englunds graalglass var med eksistensialistiske motiver, av mennesker i sorg og med plagede uttrykk. Bertil Vallien har også lenge arbeidet med menneskehodet som et sentralt tema. Ulrica Hydman-Vallien utviklet etter hvert kunstglasset til et populærkulturelt medium.

Glass

Åsa Jungnelius og Ludvig Löfgren har på 2000-tallet revitalisert svensk glasskunst. Jungnelius' leppestift og kjønnsorgan i glass har fått stor oppmerksomhet. Löfgrens Hot Rod er både provoserende og vulgær.

Stiler og tendenser

Liljeblå
Slagordet "vackrare vardagsvara" fikk stor gjennomslagskraft på begynnelsen av 1900-tallet. Designeren Wilhelm Kåge tegnet det såkalte arbetarserviset for Gustavsberg i 1918, her vist med dekoren Liljeblå.
Av /Nationalmuseum.
Lisens: CC BY SA 4.0

«Vackrare vardagsvara» og sosial design

Etter 1919 fikk Gregor Paulssons slagord «Vackrare vardagsvara» stor betydning, særlig gjennom arbeidet til Svenska Slöjdföreningen. Ideen bak Paulssons propagandaarbeid var at man måtte ta i bruk den nye teknikken, spesielt med tanke på å utvikle nye former til nye produkttyper på maskinell basis. Med på laget hadde han Elsa Gullberg som aktivt formidlet nye designere til industrien.

Hemutställningen

Hemutställningen i 1917 på Liljevalchs Konsthall ble en milepæl med sitt sosialestetiske program. Målet til Svenska Slöjdföreningen var å få industrien til å produsere design for alle samfunnsklasser. Wilhelm Kåge fikk sitt gjennombrudd med Arbetarservisen for Gustavsberg.

Klassisisme og funksjonalisme

Stol
Sven Markelius stålrørstol ble produsert av AB Stockholms Nya Järnsängsfabrik i 1930 til Stockholmsutstillingen.

I 1920-årene dominerte den såkalte tjugotalsklassisismen, og det var på denne tiden at det svenske kunsthåndverket for alvor ble internasjonalt kjent. På Stockholmsutstillingen i 1930 fikk funksjonalismen et viktig gjennombrudd. Ingegerd Torhamns tepper på utstillingen balanserte mellom brukskunst og billedkunst. Sven Markelius, Uno Åhrén og Sigurd Lewerentz bidro med nyskapende møbler. Året etter kom den propagandistiske boken Acceptera, der flere progressive arkitekter var forfattere.

Scandinavian design

Bestikk
Folke Arströms spisebestikk Focus de Luxe ble designet for Gense i 1955.

Scandinavian design hadde sin storhetsperiode i 1950- og 1960-årene. Det ble en formgivning tilpasset de sosialdemokratiske ideer. Innen porselensindustrien var Gustavsberg og Rörstrand de dominerende, med designere som Stig Lindberg, Lisa Larsson, Hertha Bengtsson og Carl-Harry Stålhane. Metallindustrien opplevde også et stort oppsving, med godt designede bruksgjenstander i rustfritt stål til en rimelig penge. Gense hadde designere som Pierre Forsell og Folke Arström, mens Nilsjohan brukte blant andre Gunnar Åkerling og Sigvard Bernadotte. Sistnevnte designet klassikeren Röda Clara, en boksåpner i rød, slagfast plast.

Avantgarde og POP

I slutten av 1960-årene og litt inn på 1970-tallet kom en ny generasjon formgivere og kunsthåndverkere som brøt med Scandinavian design. De var påvirket av OP-kunsten og populærkulturen. Innredningsindustrien gjennomgikk store forandringer. Designerduoen Tom Ahlström og Hans Ehrich laget den radikale gulvlampen Lucifer i lakkert rød, blå og gul for Fagerhult (1975). Innovator stod bak storselgeren Stuns, en stålrørstol som lett kunne monteres av kjøperen. 10-gruppen formga fargesterke og provokative mønster til tekstiltrykk som de solgte i en egen butikk i sentrale Stockholm. Perioden var også sterkt preget av venstresidens politiske budskap. Det kom særlig frem i kunsthåndverket, som tekstilkunsten og keramikken.

Tekstiler

Räv och and
Räv och and, gobelengmønster av Anna Boberg (1897).
Av /Nationalmuseum.
Lisens: CC BY SA 4.0

Husflid og nasjonalromantikk

Snäckorna
Barbro Nilssons matte Snäckorna (1943), med ull og kuhår i innslaget.
Av /Nationalmuseum.
Lisens: CCO 1.0

Som i Norge hadde svensk tekstilkunst tidlig på 1900-tallet sine røtter i tradisjonelle tekstiler. Husflidsmiljøet (svensk Hemslöjd) hadde stor innflytelse. Samtidig samarbeidet organisasjoner som Handarbetets Vänner med dyktige arkitekter. Disse jobbet gjerne med utgangspunkt i nasjonalromantiske strømninger. Kunstner- og arkitektekteparet Anna og Ferdinand Boberg tegnet både broderimønster og gobelenger. Agnes Branting, som var kunstnerisk leder for Handarbetets Vänner, fikk utført billedtepper etter mønster av Anders Zorn, Carl Larsson og Gunnar Gunnarsson Wennerberg. Tendensene var de samme i Norge, der verksteder laget tekstiler etter kjente kunstnere. Blomster som prestekragen og vannliljen var gjentakende motiver.

Märta Måås-Fjetterström

I 1919 etablerte den 46 år gamle Märta Måås-Fjetterström et tekstilverksted i eget navn. MMF ble med årene det viktigste tekstilverkstedet for håndvevde gulvtepper i flatvevde teknikker og floss, likeså veggtepper i gobelengteknikk. Hos Måås-Fjetterström arbeidet flere tekstilkunstnere som formga egne mønster, og som de fikk signere med eget navn. En av de mest kjente var Barbro Nilsson. Hun ble leder for MMF i 1943. Snäckorna (1943) i gobelengteknikk er et av hennes mest kjente mønster. Det er komponert over et rammeverk og skjell som beveger seg rytmisk på diagonalen over en flate i blå sjatteringer. MMF eksisterer fortsatt.

Art deco og funksjonalisme i tekstilkunsten

I 1920-årene blomstret også tekstilhåndverket. Eksklusive spesialbestillinger ble utført for bedrifter og borgerskapet. Til Ivar Kreugers Tändstickspalatset ble det levert mange eksempler på kostbare tepper og møbler. Også til Stockholmsutstillingen ble det laget mange unike tekstiler. Blant de mest avantgardistiske var det Ingegerd Torhamn laget. Hun var inspirert av billedkunsten og kubismen, som arbeidene til Gösta Adrian-Nilsson. Motivene var flate og asymmetriske i komposisjonen. Designentreprenøren Elsa Gullberg deltok også på utstillingen. Hun samarbeidet med flere av tidens ledende formgivere, som Arthur Percy, Evald Dahlskog og Nils von Dardel.

Joviale og stilsikre tekstiler

Modulor
Astrid Sampe: Modulor (1953). Sampe var en av de store fornyere i svensk industritekstil. Hun eksperimenterte med nye materialer som glassfiber, og hun gjorde de første dataprogrammerte mønstre i samarbeid med IBM.
Av /Nationalmuseum.
Lisens: CC BY SA 4.0

Nordiska Kompaniet (NK) sitt tekstilverksted fikk stor betydning i 1950-årene. Finskfødte Viola Gråsten arbeidet med stiliserte mønster, både til trykte tekstiler og ryer. Hennes innredningstekstiler Raff, Festivo og Harlekin ble også brukt til hjemmesydde kjoler. Astrid Sampe var verkstedets viktigste formgiver. Ikke bare på bakgrunn som designer, men fordi hun engasjerte flere kjente utøvere til å tegne for NK. Nevnes kan Olle Bærtling, Alvar Aalto, Sven Markelius og Olle Eksell.

Senere kom Sampe til å jobbe for Almedahls, der hun utformet folkelige og populære mønster. I slutten av 1960-årene formga Wanja Djanaieff mønsteret Svan som sengesett for den samme produsenten. Samtidig var brukskunsten i forandring. Mange reagerte på industriens mangel på visjoner. Flere utøvere startet egne virksomheter, der de trykte selv. I 1970 ble 10-gruppen etablert av ti yngre tekstilformgivere og kunstnere. Reaksjonen fra arkitekter og designforretninger var positive. Etter hvert produserte Borås Wäfveri ti mønster, en fra hver av 10-gruppens medlemmer. Inez Svensson kom senere til å jobbe for produsenten. Ut fra denne alternative tenkingen kom flere initiativer, som kjedebutikken Polarn & Pyret.

Møbel- og innredningsindustrien

Carl Westman og Arbetarmöbeln

Svenske arkitekter og kunstnere var under det sene 1800-tallet påvirket av den engelske Arts and crafts-bevegelsen. Enkle og robuste håndverksmøbler i svenske tresorter ble foretrukket. Carl Westmans Arbetarmöbeln er en type tilsvar på William Morris' engelske møbler for de bemidlede akademikerne. Som i flere tilfeller ønsket man å nå ut til arbeiderklassen, men det var på begynnelsen av 1900-tallet mer en utopi, som gikk i oppfyllelse først sent i mellomkrigsårene.

Bruno Mathssons laminerte møbler

Bord
Bruno Mathssons laminerte møbler i lyse tresorter bidro til å synliggjøre svensk design internasjonalt i 1930-årene.

Med funksjonalismen og industriens rasjonaliseringer var det også mulig å lage rimeligere møbler for det brede flertall. Den tyske Bauhaus-bevegelsen påvirket svenske arkitekter til å lage tidsriktige møbler i stålrør, som etter hvert ble et rimeligere alternativ til tradisjonelle tremøbler. Revolusjonerende var Bruno Mathssons laminerte møbler, som i 1930-årene ble en sterk merkevare for svensk design internasjonalt.

Svenska Möbelfabrikerna

Etter andre verdenskrig var den svenske økonomien i sterk vekst. Sosialdemokratiet fordelte godene, og velferdsstaten ble fundamentet i samfunnet. Det resulterte i en voksende middelklasse med forandrede forbruksvaner. Møbelindustrien tilpasset seg nye vilkår og laget kvalitetsmøbler til rimelige priser. En av de førende bedriftene var Svenska Möbelfabrikerna i Bodafors. Bertil Fridhagens modeller i avslepen konservativ smak fikk stort nedslag hos allmennheten.

IKEA

Ingvar Kamprads firma IKEA er viktig for svensk møbel- og innredningsindustri. Det har med sine flatpakkemøbler revolusjonert møbelindustrien over hele verden. I 2018 hadde firmaet 422 varehus i over 50 land og omsatte for 390 milliarder norske kroner.

Källemo mot strømmen

Stol
Mats Theselius' stol Hommage á Sigurd Lewerentz ble produsert i 2012 i 123 eksemplarer av Källemo. Stolen er som navnet tilsier en hyllest til den svenske arkitekten Sigurd Lewerentz.

Samtidig som Sverige har en møbelindustri med fokus på forbrukermarkedet, har Källemo satset på annerledes design av høy kunstnerisk kvalitet. Jonas Bohlin tegnet stolen Concrete i støpt betong og satte firmaet i det internasjonale søkelyset. Siden 1990 har Mats Theselius vært deres førende designer.

Møbler på 2000-tallet

I Sverige ser vi som i mange andre land tendenser til småskalaproduksjon. Internasjonal handel har gjort det vanskeligere for mange bedrifter å konkurrere på pris. Mange formgivere arbeider på tvers av landegrensene og har utenlandske oppdragsgivere. Oppi dette lite oversiktlige markedet er det enkelte som går mot strømmen.

Designduoen Chandra Ahlsell (født 1973) og Anna Holmquist (født 1978) etablerte i 2005 Folkform. I fellesskap designer de et bredt produktspekter innen møbler, belysning og hverdagsprodukter. Oppdragsgivere er først og fremst små og middels store svenske firmaer med lokal forankring. For familiebedriften Rosengrens Metallgjuteri designet de i 2010 den innovative og arkitektoniske lysskulpturen Candle Collage i støpt metall. Deres mest kjente arbeid er lampeserien Suburban Skyline for Örsjö Belysning (2011). Som anerkjennelse har Folkform fått flere priser, som den høythengende Bruno Mathsson-priset 2019.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Siesing, Andreas (2015). Svenska möbler: folkhemsform i ull, jakaranda, furu och bok 1949-1970, Atlantis
  • Brunnström, Lasse (2011). Svensk designhistoria, Raster
  • Ambjörnsson, Ronny (2012). Ellen Key : en europeisk intellektuell, Albert Bonniers Förlag
  • Holmquist, Anna mfl. (2019). Folkform: Produktionsnoveller, Vandalorum
  • Hedqvist, Hedvig (2002). 1900–2002: Svensk form: Internationell design, Bokförlaget DN

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg