floss (tekstil)

I et teppe eller en vevnad med floss knyttes trådender rundt renningstrådene med spesielle knuter, kalt ryeknute. Mellom hver rad med knuter, legges det inn en tråd på tvers i skillet (innslag) som stabiliserer ryeknutene og danner en fast bakgrunn, også kalt en bunn. Bunnen i en flossvevnad er vanligvis en ripsbinding, det vil si en glissen renning med heldekkende innslag, men kypert og gåsøye er også brukt.

I vevnader med floss i form trådløkker, også kalt nupper, dannes flossen ved å plukke opp innslagstråden mellom renningstrådene ved hjelp av en rund pinne eller en spile. Dette innslaget er ofte grovere enn innslaget i bunnen. Løkkene blir sikret med to til fire bunninnslag mellom hver løkkerad og pinnen/spilen trekkes ut av løkkene.

Floss kan også være løkker som er sydd inn i eksempelvis en vott, for å gjøre votten varmeisolerende. Dette kalles flossing. Floss finnes også som en fargerik, dekorativ kant på stasvotter eller håndplagg.

Eksempel på stoff og tepper med floss er båtryer, cordfløyel, fløyel, bouclé og frotté og persiske tepper. Floss blir også brukt generelt om stoff som er kraftig ruet.

• tekstil
• bunad
• veving

• Bjørn Sverre Hol Haugen (red.): Norsk bunadleksikon, 2006
• Sigurd Bretteville-Jensen: Studieplan i bunadkunnskap, 1979
• Ulla Cyrus-Zetterström: Handbok i vävning, LTs Förlag, 1980
• Caroline Halvorsen: Håndbok i veving, Cappelens forlag, 1948
• Ingebjørg Gravjord: Votten i norsk tradisjon, Bø Museum, 2006
• Ellen Kjellmo: Båtrya, Orakana forlag 1996