Kunsthåndverk og design i Nederland

Kabinettskap av sortbeiset treverk finert med ibenholt og skilpaddeskall, smijernshåndtak og messingknotter, innvendige oljemalerier, understell med dreide ben. Utført i Nederland omkring 1650.

Nederland er en kulturnasjon. Helt fra gotikken (cirka 1150–1525) har kunsthåndverket i Nederland vært preget av enkelhet. Interiørene har vært enkle og solide, ofte utført i eik. De har dannet forbilde for interiørene i hele Nord-Europa.

Renessansen og barokken

Under renessansen (1400–1600-tallet) var møblene arkitektonisk bygd opp. Mest karakteristisk var de store lintøyskapene. Under barokken (1600–1750) ble skapene tyngre og bredere og fikk ofte snodde søyler på fronten. Intarsiamøblene ble vanlige på 1600-tallet. Særlig kjent var møbelfrontene med blomstermønstre, det såkalte bloemenmarqueterie. Dette fikk stor innflytelse blant annet i England. Gjennom sin utstrakte import av østasiatisk porselen fikk den lokale keramiske produksjonen et sterkt preg av Østen. Særlig ble gjenstandene fra Delft kjent langt utenfor landets grenser. Her vokste det også opp en omfattende vevindustri, hvis store tapisserier ble spredt over hele Europa.

1900-tallet

Gerrit Rietvelds stol Zig-Zag er tegnet i 1932. Dette eksemplar ble produsert av H. G. Metz i 1955.

Også på 1900-tallet har Nederland spilt en viktig rolle i det internasjonale kunsthåndverket. Av stor betydning var De Stijl-gruppen rundt 1920. Mest kjent er Gerrit Rietvelds møbler. Etter andre verdenskrig har Rietveld-akademiet vært en toneangivende undervisningsinstitusjon. Gjennom denne skolen er enkelhetens idealer blitt spredt til studenter fra hele verden.

Smykkedesign

Emma van Leersum og Gijs Bakker revolusjonerte smykkekunsten midt i 1960-årene, da de introduserte bruken av uedle materialer og kreerte smykker som ble brukt på utradisjonelle steder på kroppen.

2000-tallet

Marcel Wanders (1963) etablerte eget studio i Amsterdam i 2000. Han hadde allerede noen år tidligere fått oppmerksomhet for Knotted Chair. En stol laget av syntetisk tau av aramid og karbon, impregnert med epoksy og resin. Konstruksjonen minner mye om tradisjonell makramé, en teknikk som interesserer Wanders. Han forholder seg fritt til tradisjoner og låner hemningsløst og setter sammen til nye og til tider provokative produkter. En rekke av hans design grenser til det absurde, kitsch og ekstravaganse. Wanders frie uttrykksform er nok så typisk for hva vi sett i kunstner- og designmiljøene i Nederland og Belgia siden sent 1900-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Moreno, Shonquis mfl (2009). Marcel Wanders : behind the ceiling, Gestalten

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg