Sven Gottfrid Markelius

Sven Markelius var en svensk arkitekt, en av den svenske funksjonalismens forgrunnsfigurer. Han tegnet Helsingborgs konserthus, oppført 1925–1932, regnet som Sveriges første funksjonalistiske monumentalbygg. Han var også en viktig bidragsyter til en ny arkitektonisk målsetting ved Stockholmsutstillingen 1930.

I 1935 tegnet han i samarbeid med Alva Myrdal Sveriges første gjennomførte kollektivhus på John Ericssongatan i Stockholm, der mange fra landets kulturradikale elite på 1930-tallet (arkitekten selv innbefattet) flyttet inn. Husets 50 leiligheter er overveiende små, med matheis og sjakt for skittentøy til kantine og vaskeri i underetasjen. Matlaging, vask og barnepass ble skjøttet av ansatt personale.

Markelius tegnet den svenske paviljongen på verdensutstillingen i New York 1939. Fra 1947 inngikk han i arkitektkomiteen for FN-bygningen i New York, og utformet selv salen for FNs økonomiske og sosiale råd ECOSOC 1951-1953. Han tegnet også møbler og innredning for FN-bygningen. Han var stadsplandirektør for Stockholm 1944–1955, en stilling som blant annet omfattet planleggingen av Vällingby, den første såkalte drabantby i Norden, og saneringen av kvartalene omkring Hötorget på Norrmalm.

Av andre viktige arbeider kan nevnes Tekniska Högskolans kårhus (1928–1930), Stockholms Byggnadsförening (1934–1937), Folkets hus i Stockholm (1945–1960) og Linköping (1941-1953, sammen med Bengt Lindroos) samt Sverigehuset ved Kungsträdgården i Stockholm (1961–1969).