Ivar Kreuger

Faktaboks

Ivar Kreuger
Uttale
krˈy:ger
Født
2. mars 1880, Kalmar, Småland, Sverige
Død
12. mars 1932, Paris, Frankrike

Ivar Kreuger

Av /NTB Scanpix ※.

Artikkelstart

Ivar Kreuger var en svensk industrigründer og finansmann som bygget opp og ledet et stort, internasjonalt forretningsimperium basert på fyrstikkproduksjon.

Firmaet hans gikk konkurs under den økonomiske krisen som fulgte etter børskrakket i New York i 1929, men deler av virksomheten hans lever i dag videre som Swedish Match AB.

Bakgrunn

Ivar Kreuger var sønn av industrimannen Ernst August Kreuger, som eide flere fyrstikkfabrikker i Kalmar-området. 20 år gammel ble han sivilingeniør i byggfag og fikk jobb som ingeniør i selskapet Purdy & Henderson i New York. I 1908 startet han, sammen med Paul Toll, entreprenørfirmaet Kreuger & Toll, som blant annet anla Stockholms olympiastadion.

Fyrstikkimperium

Fra 1911 startet han jobben med å konsolidere fyrstikkindustrien, og overtok ved hjelp av en trio svenske banker farens fabrikker. I 1913 ble han toppsjef for United Match Factories, som besto av ni fabrikker. I 1917 fusjonerte Kreuger selskapet sitt med en større konkurrent og ble president for Svenska Tändsticksaktiebolaget, nå kjent som Swedish Match.

Kreuger satset deretter meget sterkt på internasjonale markeder og dannet selskaper omkring i verden, også i Norge (Bryn-Halden & Nitedals Tændstikfabrik). Innen 1930 dominerte Kreuger ikke bare den globale fyrstikkindustrien, men også tre av Sveriges største industrikonsern i tillegg til Swedish Match, Ericsson, SCA og Boliden, Sveriges største eiendomsselskap, aviser, banker og hadde eierandeler i en rekke industriselskaper verden over.

Ved å yte lån til regjeringer fikk han monopol på fyrstikkproduksjon i en rekke land. Det er anslått at selskapene i siste halvdel av 1920-årene besørget slike lån for over 1 milliard kroner, og Kreuger hadde kontroll over 70–80 prosent av verdens fyrstikkproduksjon. Latvia, Estland, Polen og Frankrike fikk finansiell nødhjelp fra Kreuger.

Konkurs

Mens det var penger i omløp fungerte Kreugers system godt. Investorene skaffet Kreuger midler, mens han skaffet dem utbytte. Men Kreugers fyrstikkmonopol var ikke så lønnsomt som det kunne se ut som ved første øyekast. Etter børskrakket i 1929 ble likviditeten til Kreugers selskaper mer og mer anstrengt. Kreugerselskapenes vekst og store lån var dårlig sikret. Da verdenskrisen kom høsten 1929, ble Svenska Tändsticks AB rammet for fullt. Regjeringen og den svenske sentralbanken trådte støttende til med lån, uten hell.

Konsernet fikk store problemer med sine kreditorer, og Kreuger ble beskyldt for svindel. Han møtte ikke opp til et møte med kreditorer i Paris 12. mars 1932, og ble funnet skutt på sitt hotell etter det man regner med var selvmord. Konsernets sammenbrudd førte til krakk på Stockholmsbørsen, som måtte stenge en tid. Konkursoppgjøret for boet viste en gjeld på nesten 1,1 milliard kroner, og avdekket flere kriminelle forhold. Statsminister Carl Gustaf Ekman måtte gå av for sine forbindelser med Kreuger. Svenska Tändsticks AB ble senere reorganisert som Swedish Match.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg