Sigurd Lewerentz, svensk arkitekt og fabrikkeier. Lewerentz var en av Sveriges mer markante arkitekter på 1920- og 30-tallet og hadde et meget fruktbart samarbeid med arkitekt Gunnar Asplund. Lewerentz velger imidlertid allerede fra 1929 å engasjere seg i utviklingen av sin fabrikk IDESTA framfor utelukkende å satse som arkitekt. I 1956, som 75-åring, kommer Lewerentz tilbake for alvor som arkitekt, og fram mot 1966 oppfører han to hovedverk innen svensk kirkearkitektur. Arbeidene førte også til bred internasjonal anerkjennelse.

Lewerentz kom fra Ådalen i Västernorrlands län, der faren drev en glassfabrikk. Foreldrene var disponent Gustav Adolf Lewerentz (1847-1909) og Hedvig Matilda Leverentz, født Holmgren (1857-1945).

Han gikk på Sødra latin i Stockholm, men fullførte ikke studenteksamen. I 1903 ble han tatt opp på Chalmers Teknisk Läroanstalt, avdeling for mekanikk, men han gikk etter hvert over til husbyggingsavdelingen.

I 1907 hadde han sommerjobb hos professor Bruno Möhring i Berlin. I 1908 tok han eksamen, og samme sommer ble han ansatt hos Möhring i Berlin. Vinteren 1909 sluttet han hos Möhring og dro på en lengre reise i Italia. 1. juli–15. september jobbet han hos professor Theodor Fischer i München. Fra 15. september 1909 til 9 mai 1910 var han ansatt hos professor Richard Riemerschmid, også i München. Alle de 3 professorene var toneangivende innen tysk arkitektur og medlemmer av Deutsche Werkbund; Riemerschmid og Fischer var blant grunnleggerne og sistnevnte var den første lederen av Deutsche Werkbund. Lewerentz hadde i løpet av 1 1/2 år fått en usedvanlig praksis og var svært godt oppdatert på det siste som rørte seg i europeisk arkitektur.

Han returnerte til Sverige og ble tatt opp på Den kungelige kunsthögskolans arkitekturskole/Kunstakademiet høsten 1910. Misnøyen med professor Claes Gundstrøms undervisning førte til at seks elever sluttet med undervisningen og organiserte en privatskole, den beryktede «Klara skola» med arkitektene Carl Bergsten, Ivar Tengbom, Carl Westman og Ragnar Östberg som lærere. Her traff Lewerentz Gunnar Asplund og Osvald Almqvist som han ved flere anledninger skulle samarbeide med. Samme semester fikk han jobb hos Carl Westmann. Ett år etter, i 1911, sluttet han hos Westmann og åpnet egen praksis med Torsten Stubelius. 

12. april 1911 giftet han seg med Edith Fanny Maria, født Engblad (27. november 1887–17. mars 1969). 

Fram til 1915 arbeidet kontoret med ulike oppgaver fra møblering, planlegging, boliger og noe fabrikk/industriarkitektur. Villa for Gustav L. M. Ericsson var blant de mer prestisjefylte oppdragene. Det som gjorde kontoret kjent var et forslag til krematorium i Helsingborg i 1914, blant annet fordi det ble publisert på Baltiska Utställningen i Malmø. Den danske arkitekten Kay Fisker ble grepet av dette og jobbet en periode på kontoret til Lewerentz og Stubelius.

Lewerentz' store gjennombrudd som arkitekt kom med 1. prisen i konkurransen om Skogskyrkegården utenfor Stockholm sammen med Gunnar Asplund i 1915. Dette ble en livslang oppgave hvor han stadig vendte tilbake og utførte større eller mindre oppgaver. Skogskyrkegården er et hovedverk på 1900-tallet i Sverige og Norden. Lewerentz hadde særlig ansvar for landskapsbearbeidingen kirkegården er så kjent for.

Han oppførte også Oppstandelseskapellet i 1925, i en klassisistisk nesten abstrakt tempelarkitektur med mange grundig bearbeidede detaljer. Det består av et høyreist saltekket smalt rektangulært hovedvolum med en ytre forhall som bæres av tolv søyler. Forhallen er skilt fra hovedvolumet med noen centimeter. Hallen leder de besøkende inn i det lavmælte kapellet fra nord og utgangen er i vest; Lewerentz ønsket at de sørgende skulle gå videre i livet en annen vei enn de kom inn. Samarbeidet med Asplund om Skogskyrkegården varte fram til kirkegårdskomiteen lot Asplund oppføre krematoriet og det store kapellet ved inngangen uten at Lewerentz var med.

I Riksförsäkringsanstalten (Rikstrygdeverket) fra 1931 forener Lewerentz klassisismen og funksjonalismen i ett bygg. Den ytre fasaden har en streng massiv borglignende karakter, mens fasadene mot det indre gårdsrommet åpner opp bygget i en nesten 50-talls rasterkarakter. Lewrentz' kompromissløse presisjon og formsikkerhet preger dette monumentale, men samtidig anonyme, innadvendte bygget.

Lewerentz var både teknisk kyndig og oppfinnsom. I 1929 etablerer han AB Ljusreklam og AB IDESTA sammen med sivilingeniør Claes Kreuger og AB BLOKK også med Claes Kreuger og flere andre. Firmaene laget lys, innredning, dører og vinduer i metall og glass. Fra midten av 30-tallet tok Lewrentz over alle firmaene alene. I 1940 flyttet han fabrikken til Eskilstuna hvor han drev virksomheten fram til 1956 da hans sønn Carl overtok.

Parallelt med denne næringsvirksomheten hadde Lewerentz et lite arkitektkontor. Malmø kirkegård og Uppsala domkirke var to store prosjekter.

Oppdraget om Malmø østre kirkegård vant han i 1916. Det siste bygget han oppførte der var i 1969. Oppføringen startet i 1919, og de første grepene var preget av hans studiereiser til Italia. Kirkegården tok utgangspunkt i et høydedrag hvor det lå en gravhaug fra bronsealderen. Nedenfor åsen la Lewerentz ut en tett organisert struktur med kvadratiske parterer, hvor hekkene representerte tydelige romdannende elementer.

Den første bygningen som ble reist var Birgitta kapell, som ble fullført i 1927. Det er delvis bygget inn i åsryggen og formet til en stram, nyantikk klassisisme. Et krematorium ble bygget i 1931, og i begynnelsen av 1940-tallet ble Lewerentz bedt om å utvide krematoriet og utforme to likestilte kapell og en kampanile. Krematoriet ble integrert med de nye kapellene - St. Gertrude og St. Knute, som ble oppført i 1944 . De har en enkel, knapp og uformell oppbygging kombinert med en forfinet monumentalitet, mye grunnet Lewerentz' utsøkte og klare detaljering.

Fasadene i marmorflis fikk en nesten tekstil karakter. Lewerentz' siste bygg på kirkegården og som arkitekt var den nærmest brutalistiske blomsterkiosken i 1970. Her er forenklingen fullstendig. Veggene i ubehandlet betong er forskalet med kryssfiner og mønstret står fram i fasaden, åpningen er skåret og dører og vinduer er montert med minimale inngrep.

Uppsaladomkirken var en stor og komplisert restaurering hvor han jobbet i mange år med å overbevise byggekomiteen om sine løsninger. Det var blant annet store utfordringer knyttet til avrenning av regnvann. Etter hvert ble den yngre Peter Celsing trukket inn i prosjektet og skulle samarbeide med Lewerentz. De kom med flere forslag og til slutt ble alle forkastet.

I 1956 vant Lewerentz konkurransen om kirke og forsamlingslokaler i Skarpnäcks församling i Stockholm, Marcuskyrkan. Han var over 70 år og skapte her et av hovedverkene i svensk 1900-talls arkitektur. Han sa selv at han var opptatt av mural persisk arkitektur, og mur-verket stod i fokus under oppføringen. Han etablerte en bygghytte hvor alle håndverksfagene ble samlet, og laget løsningene. Kirken er preget av naturmaterialer. Helsingborg-tegl, keramiske fliser fra Högänes, finerte plater, lim-tre og furu. Dører og vinduer er karmløse og satt inn i mur og vegger bare med elastiske fuger. Det velvede taket gir et middelalderpreg på kirkerommet som er rektangulært og enkelt med få asymmetriske lysinnfall. Inngangen mellom kontor- og forsamlingsfløyen går under store buede baldakiner, og det separate klokketårnet er manuelt. Her skulle også klokkerhåndverket opprettholdes.

Ti år senere, som 80-åring, skapte  Lewerentz igjen en kirke som regnes blant de beste på 1900-tallet. Materialbruken er ikke ulik Marcuskyrkan, men i Petrikirkan i Klippan i Skåne er planen mer preget av en abstrakt geometri hvor de kraftfulle naturmaterialene skaper en håndfast tilstedeværelse. Her, som i Marcuskyrkan, skaper han et anlegg hvis ekstraordinære kvalitet ligger i det stemningsfylte og i en dypt personlig, frigjort holdning, også med hensyn til konstruksjoner og materialer

Utover samarbeidet med Thorstein Stubelius eller samarbeidet med andre arkitekter om konkrete prosjekter, drev Lewerentz et lite kontor med få ansatte hvor han hadde full kontroll over den estetiske prosessen. I svært liten grad gikk han inn i diskusjoner om formgivning med sine ansatte utover tekniske og delvis praktiske spørsmål. Lewerentz' selvstendige og introverte arbeidsform skapte en begrenset produksjon med svært høy kvalitet.

Det har vært sagt at i motsetning til Alvar Alto, Frank Loyd Wright og Le Corbusier blir Lewerentz sjeldent kopiert. Han skapte ikke et eget uttrykk gjennom materialer og form, men gjennom å løse byggeoppgavene personlig, frigjort og kompromissløst, ved hjelp av en egenrådighet som en kan finne gjenklang av i hans personlighet.

Lewerentz døde i 1975, 90 år gammel. Han ble bisatt fra Østre Malmø kirkegård.

  • Arbeiderboliger i Karlshäll og Luleå (delvis utført) 1911
  • Båthus i Djurgårdsbrunnsviken 1912
  • Gustav M Ericssons villa, Lidingö Brevik 1912
  • Kobergsgården, Näsby Finspång, forretning og boliger 1912
  • Gruvarbeiderbolig ved Nyvång 1912 (delvis utført)
  • Utredning om egnehjemboliger, Hälsingborg 1912
  • Møbler for NK, belysningsarmaturer for Böhlmarks 1912
  • Sommerhus ved Kummelnäs, 1913
  • Ånhammar corps de logis, ombygging, 1913
  • Ryttmester Axel Wallenbergs bolig, tilbygg og ombygging, 1913
  • Villa Rahmén, Hälsingborg 1914
  • Villa Ahxner, Djursholms Ösby 1914
  • Villa Solsidan, Saltsjöbaden 1914
  • Sommerrestaurant i Pålsjöskogen, Hälsingborg 1914         

Samarbeidet med Thorstein Stubelius opphørte i 1915.

  • Ingeniørboliger ved Forsbacka bruk, 1914-1915
  • Kirke, kapell og gravplass ved Forsbacka bruk 1914-1922, med Stubelius till 1916, kirken ikke oppført
  • Forsbacka kapell 1916
  • Corps de logis vid Högbo, Sandviken, tillbygg og ombygging 1915
  • Forslag till byplan for Eneborgsområdet (delvis utført) og Pålsjöområdet (ikke utført), Helsingborg 1916
  • Kapell og gravplass i Valdemarsvik 1916
  • Skogskyrkogården, Stockholm, 1. pris i konkurranse i samarbeid med med G Asplund 1915 bearbeidet 1917, entré, obelisk, ventehall, terrasse (delvis utført) 1919-1932, planer, veinett, gravkvarter (delvis utført)1920-1923, økonomibygg 1920-1926, Sju brunnars vei 1920-1932, brønner 1921, benker 1923, Uppståndelsekapellet 1921-1925, økonomibygg ved kapellet 1952-1959
  • Östra kyrkogården Malmö, 1. premie i konkurranse 1916, oppstart 1919, ventehall 1921-1923, seremoniplass 1922-1923, kuskebolig 1923, økonomibygg 1923-1924, kapell og likbod 1925-1927, vanningsbrønner 1926-1928, krematorium 1930-1935, urnegraver 1932, kapellbygg (St Knut og Sta Gertrud) 1935-1943, Hoppets kapell 1955-1958, blomsterkiosk samt tilbygg til krematoriet 1969
  • Gravsted, kapell, entrébygg og økonomibygg i Rud, Karlstad 1916-1923
  • Arbeiderboliger for Marmaverken, Söderhamn 1916-1918
  • Gravkvarter, Eskilstuna gravsted 1918
  • Fabrikklokaler og boliger for Göteborgs tapetfabrikk, Undersås, Göteborg 1919-1920, magasin 1933
  • Stora Tuna kirkegård, utvidelse og kapell 1919-1923
  • Gravplass, kapell og klokketårn i Kvarnsveden, Stora Tuna menighet 1919-1924
  • Hverdags- og musikkrom for Foreningen Verkstadens, utstilling på Liljevalchs, Stockholm 1920
  • Gøteborgsutstillingen 1923: Foreningen Verkstadens utstillingsbygg i samarbeid med Melchior Wernstedt (1886-1973), Eldbegängelseforeningens paviljong, kontormøbler for Nye AB Åtvidabergs industrier i samarbeid med Osvald Almqvist (1884-1950)
  • Teater- og konserthus i Malmö, forslag 1926
  • Fabrikbygg for AB Ljusnan, Marmaverken, ds Söderhamn 1928
  • Skoghallsverken, Skoghall: papirfabrikk fasader 1929, sulfat- og snekkerfabrikk fasader 1944, ombygging av vindusåpninger og tilbygg av sorteringssal 1949-1952, sodahusaggregat III fasader 1955, hus for dampkjele fasader 1957
  • Stockholmsutstilliningen 1930: Leilighet (nr 2), villa (egnehjem 47), konditori Gröna Udden, plakater, tryssaker, lysreklamen i sentralmasten, montere for AB Byggnadsvaror, Kullgrens Enka, PUB, NK, Finpappersfabriken, båter for Djurgårdsbrunnskanalen, busskarosserier mm
  • Svenska AB Philips kontor-, fabrikk- og magasinbygg, Gävlegatan 16-18, Stockholm 1929-1931
  • Egen plymbåt, Eva 1930, nå forlist
  • Gravplas og kapell i Enköping 1930-1932
  • Rikstrygdeverket (Riksforsäkringsanstalten), Adolf Fredriks kyrkogata 8, Stockholm 1930-1932
  • Filips konditori, Regeringsgatan 27-29, Stockholm, fasade og innredning, 1931-1932, delvis utført
  • Kontor og lager for Bröderna Edstrand AB, Hammarby industriområde, Stockholm 1933
  • Stockholms tunnelbana: Inngansparti ved Slussen, Medborgarplatsen, Skanstull 1933, avsperringer og billettkiosker 1949, kiosker, dører, glaspartier mm 1952-1954
  • Villa Edstrand, Falsterbo 1933-1937, tilbygg 1944
  • Kontor og lager for Bröderna Edstrand AB, Malmö 1935-1936
  • Eget kontor, Kungsgatan 32, Stockholm, innredning 1936
  • Malmö stadsteater 1935-1944, utført i samarbeid med med 2. pristagarna Erik Lallerstedt (1864-1955) og David Helldén (1905-1990)
  • Egen bolig, arkitektfirma og fabrikk, Bruksgatan 14, Eskilstuna, innredning 1940-1943
  • Markuskyrkan og menighetslokaler for Skarpnäcks menighet, Malmövägen 51, Björkhagen, Stockholm 1956-1960
  • Kasper Salinprisen 1962
  • Torg i Arboga 1962, i samarbeid med X-et Eriksson
  • St Petri kirke i Klippan, Skåne 1962-1966
  • Ahlin, Janne: Sigurd Lewerentz, arkitekt, 1985, isbn 91-85194-63-8, Finn boken
  • Caldenby, Claes et al.: Sigurd Lewerentz. Two churches, 1997, isbn 91-86050-40-0, Finn boken
  • Constant, Caroline: The woodland cemetery, 1994, isbn 91-7988-060-6, Finn boken
  • Dymling, Claes, red.: Architect Sigurd Lewerentz, 1997, 2 b., isbn 91-7988-066-5, Finn boken
  • Flora, Nicola et al., red.: Sigurd Lewerentz, 2002, isbn 1-904313-05-1, Finn boken
  • Gormley, Antony et al.: Östra kyrkogården. Who comes, who leaves, who stays? 2002, isbn 87-987280-9-1, Finn boken
  • Johansson, Bengt O.H.: Tallum. Gunnar Asplunds & Sigurd Lewerentz skogskyrkogård i Stockholm, c1996, isbn 91-7988-116-5, Finn boken
  • Ridderstedt, Lars: Adversus populum. Peter Celsings och Sigurd Lewerentz sakralarkitektur 1945-1975, 1998, isbn 91-7382-752-5, Finn boken
  • Schönbeck, Gun: St. Petri kyrka i Klippan. En studie av Sigurd Lewerentz' arkitektur, 1985, isbn 91-85198-01-3, Finn boken
  • Sigurd Lewerentz 1885-1975. The dilemma of classicism, c1989, isbn 1-870890-09-4, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.