Stockholmsutstillingen

Corson med utstillingshallene.

.
Lisens: fri

Folkeliv på Entrérestauranten.

.
Lisens: fri

Stockholmsutstillingen var utstillinger av svensk kunsthåndverk, kunstindustri og arkitektur, avholdt i Stockholm i årene 1866, 1897, 1909 og 1930. Når Stockholmsutstillingen nevnes, siktes det i første rekke til den siste av disse, som ble en massemønstring av et helt annet slag enn de foregående.

Faktaboks

også kjent som:

Stockholmsutställningen

1930

Stockholmsutstillingen i 1930 kom i stand på initiativ av Svenska Slöjdföreningen (nå Svensk Form), og skulle være en manifestasjon av moderne svensk design, som under de foregående år hadde nådd internasjonal anerkjennelse. Gregor Paulsson, som utstillingens og Svenska Slöjdföreningens direktør, sørget for at funksjonalismen kom til å bli utstillingens gjennomgående ideologi og formspråk. Utstillingens sjefsarkitekt Gunnar Asplund utformet utstillingsområdet ved Djurgårdsbrunnsviken, som med sine enkle geometriske former og nakne konstruksjoner i jern og glass avvek sterkt fra tradisjonell utstillingsarkitektur. Boligavdelingen og utstillingshallene langs promenadegaten Corson tilbød en visjon om et nytt samfunn preget av 'ljus och luft' i en rendyrket funksjonalistisk by. Arkitektene Asplund, Sigurd Lewerentz, Uno Åhrén og Sven Markelius presenterte i alt 15 ulike boligtyper tilpasset ulike behov, alle med prisberegninger.

Besøkstall

Utstillingen ble en formidabel publikumssuksess med et besøkstall på over 4 millioner fra åpningen 16. mai til 30. september. Foruten selve utstillingen kunne publikum besøke tivoliet, spise og danse på restaurantene Paradiset og Parkrestauranten, se en utstilling av moderne kunst (som ble en fiasko), eller la seg henføre under planetariets stjernehimmel.

Ettermæle

Stockholmsutstillingen 1930 kom til å sette sitt preg på svensk byggeskikk og byplanlegging i årtier framover, og ble et sterkt tildriv for å sanere gamle og trange boligkvarterer til fordel for lyse og rasjonelle boliger til en overkommelig pris, basert på industriell masseproduksjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg