Stockholmsutstillingen

Stockholmsutstillingen,

utstillinger av svensk kunsthåndverk, kunstindustri og arkitektur, holdt i Stockholm 1866, 1897, 1909 og 1930. Med Stockholmsutstillingen siktes i første rekke til den siste av disse, som ble en massemønstring av et helt annet slag enn de foregående.

Stockholmsutstillingen 1930 kom i stand på initiativ av Svenska Slöjdföreningen (nå Svensk Form), og skulle være en manifestasjon av moderne svensk design, som under de foregående år hadde nådd internasjonal anerkjennelse. Gregor Paulsson, som utstillingens og Svenska Slöjdföreningens direktør, sørget for at funksjonalismen kom til å bli utstillingens gjennomgående ideologi og formspråk. Utstillingens sjefsarkitekt Gunnar Asplund utformet utstillingsområdet ved Djurgårdsbrunnsviken, som med sine enkle geometriske former og nakne konstruksjoner i jern og glass avvek sterkt fra tradisjonell utstillingsarkitektur. Boligavdelingen og utstillingshallene langs promenadegaten Corson tilbød en visjon om et nytt samfunn preget av 'ljus och luft' i en rendyrket funksjonalistisk by. Arkitektene Asplund, Sigurd Lewerentz, Uno Åhrén og Sven Markelius presenterte i alt 15 ulike boligtyper tilpasset ulike behov, alle med prisberegninger.

Utstillingen ble en formidabel publikumssuksess med et besøkstall på over 4 millioner fra åpningen 16. mai til 30. september. Foruten selve utstillingen kunne publikum besøke tivoliet, spise og danse på restaurantene Paradiset og Parkrestauranten, se en utstilling av moderne kunst (som ble en fiasko), eller la seg henføre under planetariets stjernehimmel.

Stockholmsutstillingen 1930 kom til å sette sitt preg på svensk byggeskikk og byplanlegging i årtier framover, og ble et sterkt tildriv for å sanere gamle og trange boligkvarterer til fordel for lyse og rasjonelle boliger til en overkommelig pris, basert på industriell masseproduksjon.