Svenska Möbelfabrikerna var i perioden 1930 til 1970 en av Skandinavias viktigste møbelprodusenter. På 1950/60-tallet produserte de kvalitetsmøbler for den voksende svenske middelklassen.

I 1918 etablerte noen møbelsnekkere og treforedlere, i det svenske fylket Småland, Svenska Möbelfabrikerna (SMF). Allerede året etterpå formidlet tekstilkunstneren Elsa Gullberg i Svenska Slöjdföreningen en møbelkonkurranse for bedriften. Det resulterte i en rekke eksklusive møbler, tegnet av noen av Sveriges fremste møbelformgivere – Carl Malmsten, Carl Hörvik og Uno Åhrén.

Stockholmsutställningen i 1930 deltok Svenska Möbelfabrikerna med rimelige seriemøbler tegnet av Osvald Almqvist, Eskil Sundahl og Axel Larsson. Sistnevnte fikk snart en særstilling ved bedriften. Viktig var Larssons seriemøbler i 800- og 900-serien, som opprinnelig lansertes som Rationella vardagsmöbler. Stolene i 900-serien var tuftet på tradisjonelle modeller i lakkert tre og med tidens motemateriale – flettet salgjord. Temaet ble senere utviklet som i den tidstypiske lenestolen 1207 der forbeina går opp i sidevang og rygg i en løpende form. 1027 ble for øvrig utstilt på Verdensutstillingen i New York (1939) da svensk design ble verdenskjent som Swedish Modern.

Etter hvert ble alt flere formgivere knyttet til SMF. Nevnes kan Carl-Axel Acking, Sven Engström, Gunnar Myrstrand, Folke Ohlsson og Bertil Fridhagen. Fridhagen ble snart kjent for sine kvalitetsmøbler som balanserte mellom det moderne og konservative formspråket. Det var med andre ord design som gikk hjem hos flertallet. Til noen av hans mest kjente serier hører Facett, Bonett og Variett.

I 1971 ble Svenska Möbelfabrikerna innfusjonert i Bra Bohag / Dux.

  • Siesing, Andreas. Svenska möbler : Folkhemsform i ull, jakaranda, furu och bok 1949-1970. Atlantis. Stockholm, 2015.
  • Nyström, Sigrid Eklund. Axel Larsson : Möbelformgivare och inredningsarkitekt under fem decennier. Carlsson Bokförlag. Stockholm, 2013.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.