Kakkelovn, murt ovn for fyring med ved, der overflaten er dekket med kakler (av ty. Kachel, keramikkflis med fordypninger eller forhøyninger på baksiden, ofte glasert og dekorert på forsiden), og med et kanalsystem som fører røyken langsomt mot pipen. Betegnelsen kakkelovn er også blitt brukt om ovner med røykkanalsystem uten kakler.

Fra 1200–1300-tallet ble det i Tyskland murt opp ovner av potteformede kakler, som hadde god evne til å magasinere varmen. Kaklene fikk etter hvert mer flisform og man begynte å glasere forsiden og presse inn rike, dekorative renessanse-relieffer. Etter hvert ble kakler med malte dekorasjoner vanlig. Fra midten av 1700-tallet (under rokokkoen) ble det vanlig å mure opp ovner der røyken ble ført gjennom lange kanaler for å avgi og magasinere varme; disse var kledd med fajanse og – til og med – porselensfliser. Utviklingen skjedde først og fremst i Tyskland, men også i Sverige laget pottemakere og ovnsmakere slike ovner.

På 1800-tallet kom en del slike ovner til Norge, og ble her kalt «svenskeovner». På Herrebø i Halden produserte man en kort periode omkring 1760 svenskeovner. Store kakkelovner med fyldig glasur over utbredt relieffskulptur og forgylt og farget staffering var vanlig i kondisjonerte interiører i Norge fra 1800-tallet.

I Danmark og Nord-Tyskland ble det fra midten av 1700-tallet laget praktfulle, dekorerte fajanseovner, av og til elegant svunget i profil og plassert på «første etasje» av en jernovn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.