intarsia

Intarsia i edeltre og elfenben på et flamsk kabinettskap, fra 1680. Rijksmuseum, Amsterdam. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Intarsia er innenfor møbelkunsten en dekorasjonsmetode som består i at større og mindre biter av forskjellige treslag legges sammen til forskjellige mønstre i overflaten av møbelet. Håndverkeren bak intarsia kalles ofte dekupør.

Faktaboks

uttale:
intˈarsia
etymologi:
av italiensk

Begrepet brukes også innenfor tekstilkunst.

Teknikk

Finérbitene, som settes sammen til et mønster, skjæres enten med kniv eller en fin liten sag (dekupørsag), som kan følge kurver i mønsteret. Flere lag med finér kan legges på hverandre og skjæres dersom man for eksempel ønsker å repetere en form i mønsteret.

Finéren kan være av ulik tykkelse, men siden slutten av 1800-tallet er den blitt tynnere, ca. 1–1,5 millimeter.

Historikk

Intarsia-teknikken er kjent i Egypt og i land i Østen langt tilbake i tid. Her ble teknikken blant annet brukt for å skape en illusjon av perspektiv i møbeloverflater og på paneler.

Til Norge kom intarsia-teknikken først og fremst under renessansen på 1600-tallet og etter dette er den brukt på finere møbler.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg