Skap i intarsia av André Charles Boulle, før 1700. Louvre, Paris.

av SCODE. Gjengitt med tillatelse

Intarsia er en måte å dekorere møbler på som består i at større og mindre biter av forskjellige treslag legges sammen til forskjellige mønstre i overflaten av møbelet. Fineren kan være av ulik tjukkelse. men siden slutten av 1800-tallet er den blitt tynnere, ca. 1–1,5 millimeter.

Finerbitene, som settes sammen til et mønster, skjæres enten med kniv eller en fin liten sag (dekupørsag), som kan følge kurver i mønsteret. Flere lag med finer kan legges på hverandre og skjæres dersom man for eksempel ønsker å repetere en form i mønsteret.

Intarsia-teknikken er kjent i Egypt og i land i Østen langt tilbake i tid. Her ble teknikken blant annet brukt for å skape en illusjon av perspektiv i møbeloverflater og på paneler.

Til Norge kom intarsia-teknikken først og fremst under renessansen på 1600-tallet og etter dette er den brukt på finere møbler. Håndverkeren bak intarsia kalles ofte dekupør.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.