Intarsia er innenfor møbelkunsten en dekorasjonsmetode som består i at større og mindre biter av forskjellige treslag legges sammen til forskjellige mønstre i overflaten av møbelet. Håndverkeren bak intarsia kalles ofte dekupør.

Begrepet brukes også innenfor tekstilkunst. 

Finérbitene, som settes sammen til et mønster, skjæres enten med kniv eller en fin liten sag (dekupørsag), som kan følge kurver i mønsteret. Flere lag med finér kan legges på hverandre og skjæres dersom man for eksempel ønsker å repetere en form i mønsteret. 

Finéren kan være av ulik tykkelse, men siden slutten av 1800-tallet er den blitt tynnere, ca. 1–1,5 millimeter.

Intarsia-teknikken er kjent i Egypt og i land i Østen langt tilbake i tid. Her ble teknikken blant annet brukt for å skape en illusjon av perspektiv i møbeloverflater og på paneler.

Til Norge kom intarsia-teknikken først og fremst under renessansen på 1600-tallet og etter dette er den brukt på finere møbler. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.