Heiner Müller, tysk forfatter og teaterregissør. Han var medarbeider ved ulike teatre i Øst-Berlin, bl.a. dramaturg 1970–76 ved Berliner Ensemble, som han også ledet den siste tiden av sitt liv. Han betraktes som en av de mest nyskapende, men også mest omstridte dramatikere i nyere tysk litteratur. Hans verk er et betydelig bidrag til det tyske kritiske teater. Ved å forbinde politisk refleksjon med et avantgardistisk formspråk ble han den eneste virkelige fornyeren i østtysk dramatikk.

De tidlige Brecht-inspirerte teaterstykkene Der Lohndrücker (1957) og Der Bau (1965), begge om forhold og konflikter i arbeidslivet, møtte til tross for solidaritet med det østtyske samfunnet sterk motstand. I senere dramaer tar han i stedet opp emner fra den antikke mytologien, f.eks. i Philoktet (1965), Herakles 5 (1966) og Prometheus (1968), og fra Shakespeare, Macbeth (1972) og Die Hamletmaschine (1978). Komedien Die Weiberkomödie (1970) handler om en gruppe kvinnelige arbeidere i Magdeburg. I flere verker bruker Müller en radikal collage-teknikk som skal betone dialektikken i den historiske bevegelse, f.eks. Germania Tod in Berlin (1977). Spørsmålet om revolusjonen rettferdiggjør grusomhet i politikken er tema i lærestykket Mauser (1970). Der Auftrag (1979) uttrykker håp om revolusjonære omveltninger i den tredje verden.

Müller blir ofte kritisert for sin historiepessimisme og defaitisme, særlig i forbindelse med de såkalte Germania-stykkene, men hans intensjon er å provosere tilskueren gjennom en drastisk fremstilling av historien. Han meldte seg sterkt til orde under og etter den tyske gjenforeningsprosessen 1989–90 (Zur Lage der Nation, 1990; Jenseits der Nation, 1992). I 1992 utkom selvbiografien Krieg ohne Schlacht – Leben in zwei Diktaturen og Gedichte.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.