Robert Wilson er en amerikansk teater- og operaregissør, dramatiker og scenograf, som begynte sin kunstneriske løpebane som avantgardekunstner med så vel billedkunst som performance og video. I Norge mottok han Heddaprisen for scenografi i 2017 for forestillingen Edda, og i 2005 var hans oppsetning av Peer Gynt mottaker av Heddaprisen for årets forestilling.

Robert Wilson studerte blant annet arkitektur ved Pratt Institute i New York, og med Paolo Soleri. I sitt teater, ofte betegnet som «visual performance» eller altså visuelt orientert performancekunst, fører Wilson det visuelle langt i abstraherende retning. Han står som regel selv ansvarlig for regikonsept, scenografi og lysdesign og i tidlige oppsetninger brukte han nesten ikke tekst. Formspråket er dels inspirert av sanseopplevelser sammen med den døve adoptivsønnen Raymond Andrews, og fra terapiarbeid med psykisk utviklingshemmede ungdommer. Deafman Glance fra 1970 (premiere på Center for New Performing Arts, Iowa) ble toneangivende i så måte. Wilson vant et internasjonalt navn fra 1976 gjennom samarbeidet med komponisten Philip Glass på operaen Einstein on the Beach, og Hans visuelle stil har påvirket en lang rekke teaterskapere. I 1992 grunnla han studiesenteret The Watermill Center på Long Island, New York State.

Blant Robert Wilsons oppsetninger kan nevnes fire ulike tolkninger av Faust-myten, blant dem en iscenesettelse av Gertrude Steins Dr. Faustus Lights the Light i Berlin 1992 (Hebbel-Theater, nå kalt Hebbel am Ufer eller HAU) og en versjon etter GoetheFaust: Der Tragödie erster und zweiter Teil i samme by i 2015 (Berliner Ensemble, første og andre del av tragedien). Han satte opp The Black Rider i samarbeid med Tom Waits og William S. Burroughs i Hamburg. The Black Rider ble i Norge satt opp på Det Norske Teatret 1998, på Hålogaland Teater i 2011 og på Rogaland Teater i 2014, i regi av henholdsvis Carl Jørgen Kiønig, Sigrid Strøm Reibo og Rolf Alme. Wilson regisserte selv Peer Gynt, som ble satt opp i samarbeid mellom Det Norske Teatret, Den Nationale Scene og Festspillene i Bergen i 2005, og Shakespeares Sonette (Shakespeare's Sonnets), skapt for Berliner Ensemble med musikk av Rufus Wainwright i 2009, og spilt som gjestespill under Festspillene i Bergen åtte år etter under norsk tittel Shakespeares sonetter. I 2017 satte han opp Edda for Det Norske Teatret. For denne mottok han Heddaprisen for sin scenografi, og det samlede ensemblet ble tildelt prisen for særlig kunstnerisk innsats. Også Wilsons Woyzeck er blitt vist i Norge, på Det Norske Teatret i regi av Lasse Kolsrud. Denne hadde verdenspremiere i Wilsons egen regi, på Betty Nansen Teatret i København i 2000.

Wilson har iscenesatt opera, blant annet en gallakonsert ved åpningen av Bastilleoperaen i 1989, versjoner av både Giacomo Manzonis og Charles Gounods Faust (henholdsvis La Scala, Milano i 1989 og den polske nasjonaloperaen i Warszawa i 2008) og Wagner-forestillingene Parsifal ved Houston Grand Opera 1992 (senere i Hamburg) og Lohengrin ved Metropolitanoperaen i New York i 1998.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.