Sofokles, gresk tragediedikter; vant seierspris alt med sin debuttrilogi i 468 og var athenernes favoritt blant tragikerne; han vant førstepris med 2/3 av sine stykker (Evripides bare med 1/5). Sofokles tok aktivt del i Athens kultiske liv og hadde flere høye sivile og militære verv; bl.a. var han i sitt 84. år medlem av det kriseråd på 10 som ble utpekt til å styre Athen etter Sicilia-katastrofen 413.

Tallet på hans dramaer er 123, kanskje enda høyere; de fleste titler er kjent, men bare 7 tragedier er fullstendig bevart: Aias, Antigone (442), Trakhiniai (Kvinnene fra Trakhis), Oidipus (el. Oidipus tyrannos, Kong Oidipus), Elektra, Filoktetes (409) og Oidipus i Kolonos (oppført posthumt). Nyere papyrusfunn har bl.a. gitt oss deler av et satyrspill, Ikhnevtai (Sporhundene).

Sofokles avdekker menneskets svakhet og utsatthet: det kan tro seg mektig og æres som lykkelig, bare mer følelig blir dets avmakt som kan åpenbare seg med ett slag. Fanget av illusjoner famler mennesket etter gudenes dunkle vilje; det mener å være på rett vei, men høster katastrofe. Sofokles vil ikke oppheve det tragiske gjennom noen endegyldig rettferdighet og dermed nøytralisere den menneskelige lidelse; tragediens «mening» ligger i selve gjennomlysningen av menneskets vilkår og i fremstillingen av menneskets blindhet og begrensning. Dermed, og gjennom de sterke kontrastskikkelser (som Antigone, Teiresias, Neoptolemos o.a.), blir hans tragedier også bærere av et positivt budskap, av en ledsagende indre formaning til selvbesinnelse.

Som dramatiker kan Sofokles sees som en fullender av den greske tragedie som kunstform. Rent ytre reduserte han korets rolle kvantitativt og utvidet skuespillernes tall til tre; det gav større vekt til handlingen og åpnet for en mer nyansert karaktertegning. Enkeltdramaet, ikke den sammenhengende trilogi (jfr. Aiskhylos), var hans foretrukne form. Sofokles var en mester i komposisjonen av en dramatisk utvikling; den gradvise avdekking utløser en krise eller et omslag (Aristoteles' peripeti). Han behersket et bredt register av virkemidler som går opp i den dramatiske helhetsopplevelsen. – Oversettelse av alle stykker til riksmål ved P. Østbye (1924), av Antigone, Elektra og Oidipus til nynorsk ved M. Skard (1923–30), av Antigone ved E. Vandvik (1942).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.