Peter Hacks

Hacks dramatikk er grunnleggende inspirert av Bertolt Brecht, men han videreutviklet sitt dramaturgiske program til det han omtalte som «sosialistisk klassisisme». I forfatterskapet reises problematiske sider ved utviklingen i DDR, men det vises også at disse kan overvinnes. De første dramaene, som behandler historisk stoff, er preget av et marxistisk historiesyn, blant annet Das Volksbuch vom Herzog Ernst oder Der Held und sein Gefolge (1953) og Eröffnung des indischen Zeitalters (uroppført i 1954, omarbeidet i 1970 under tittelen Columbus oder die Weltidee zu Schiffe). Det gjelder også komediene Die Schlacht bei Lobositz (1956), hvor handlingen utspiller seg under Den prøyssiske sjuårskrigen, hvor det ble utkjempet et slag ved Lobositz, og Der Müller von Sanssouci (1957), basert på anekdoten om mølleren fra Sanssouci: Den prøyssiske kongen Friedrich II vil gjerne innlemme tomta som ei mølle står på i parken sin.

Blant Hacks' mest omdiskuterte stykker i DDR er samtidsdramaene Die Sorgen und die Macht (1959) og Moritz Tassow (1961), som begge tematiserer problemer i forbindelse med den politisk-økonomiske oppbygningen i DDR, nemlig konflikten mellom solidaritet med fellesskapet og individuell vinning, et tema som blant annet Heiner Müller tar opp i sitt drama Der Lohndrücker. I Die Sorgen und die Macht utspiller handlingen seg i et brunkullverk, i Moritz Tassow i landbruket. Hacks viser problemene den politiske oppbygningen medfører, og hvor mye den ideologiske utviklingen forlanger av menneskene som sitter fast i sitt tradisjonelle tankesett, samtidig som han viser hvordan disse problemene kan overvinnes.

Fra 1960-tallet skrev Hacks i økende grad komedier hvor han bearbeidet mytologiske stoffer hvor den politiske aktualiteten ble tonet ned. Det gjelder blant annet i Margarete in Aix (1966), som ble filmatisert i Vest-Tyskland i 1975. Der Frieden (1962) er en fri bearbeiding av Aristofanes' stykke med samme tittel, Amphitryon (1968) er en adapsjon av Amfitryon-stoffet. Disse er blant de av Hacks sine stykker som ble mest spilt også utenfor DDR. Blant Hacks' senere verker er Die Fische og Die Vögel, også dette en Aristofanes-adapsjon (begge 1975). Hans største internasjonale suksess ble Ein Gespräch im Hause Stein über den abwesenden Herrn von Goethe (1976, norsk oversettelse En samtale om Johann Wolfgang von Goethe fra 1989), oppført i Radioteateret på NRK), et stykke basert på det fortrolige forholdet mellom Johann Wolfgang von Goethe og Charlotte von Stein. Blant hans seneste stykker er Senecas Tod (1978), Musen (1979) og Federgunde (1989).

Hacks skrev både dikt og essayer. Diktene har kommet ut i en rekke utgaver, blant annet i en samlet utgave Die Gedichte (1998, ny og utvidet utgave i 2000). Diktene Oktobersong og Als ich kam durchs Oderluch ble spilt inn av den populære DDR-gruppa Oktoberklub i 1967. Hans essayer ble samlet i Die Maßgaben der Kunst. Gesammelte Aufsätze (1966) og senere i nye og utvidede opplag.

I DDR var det langt vanligere enn i andre tyskspråklige land at forfattere også skrev for barn og unge. Hacks skrev en rekke tekster for barn, både dikt (samlet i Der Flohmarkt (1964), fortellinger, eventyr og teaterstykker, blant annet Armer Ritter (1977, norsk oversettelse Arme ridder (1980, oppført på Rogaland teater samme år), Die Kinder (1981), Maries Baby (1982) og Fafner, die Bisam-Maus (1992).