Peter Hacks

Faktaboks

Peter Hacks
Født
21. mars 1928, Breslau (i dag Wrocław, Polen)
Død
28. august 2003, Groß Machnow (i delstaten Brandenburg)
Peter Hacks (1976)

Artikkelstart

Peter Hacks var en tysk forfatter. Hacks skrev i første rekke dramatikk og var, ved siden av Volker Braun og Heiner Müller, blant de mest betydningsfulle dramatikerne i Øst-Tyskland (DDR). Han ble også oppført i resten av det tyskspråklige området og oversatt til flere språk, blant annet norsk.

Biografi

Hacks vokste opp i Breslau (i dag Wrocław). Fra 1946 studerte han sosiologi, filosofi, germanistikk og teatervitenskap i München, der han disputerte i 1951. I 1955 flyttet han fra Vest-Tyskland til Øst-Tyskland (DDR). Fram til 1955 arbeidet han sammen med Bertolt Brecht på teatret Berliner Ensemble, fra 1960 som dramaturg på Deutsches Theater. Fra 1963 var han forfatter på heltid.

Peter Hacks var en av de få forfatterne som flyttet fra Vest-Tyskland til Øst-Tyskland. Da Wolf Biermann ble fratatt sitt DDR-statsborgerskap i 1976, var Hacks ikke blant de forfatterne som protesterte, noe som utløste mye kritikk både fra vesttysk side og fra en rekke forfatterkolleger i DDR. Samtidig ble han fortsatt spilt mye på vesttyske teatre, og særlig var hans adapsjoner (bearbeidelser) av klassikere populære.

Forfatterskap

Dramatikk

Hacks dramatikk er grunnleggende inspirert av Bertolt Brecht, men han videreutviklet sitt dramaturgiske program til det han omtalte som «sosialistisk klassisisme». I forfatterskapet reises problematiske sider ved utviklingen i DDR, men det vises også at disse kan overvinnes. De første dramaene, som behandler historisk stoff, er preget av et marxistisk historiesyn, blant annet Das Volksbuch vom Herzog Ernst oder Der Held und sein Gefolge (1953) og Eröffnung des indischen Zeitalters (uroppført i 1954, omarbeidet i 1970 under tittelen Columbus oder die Weltidee zu Schiffe). Det gjelder også komediene Die Schlacht bei Lobositz (1956), hvor handlingen utspiller seg under Den prøyssiske sjuårskrigen, hvor det ble utkjempet et slag ved Lobositz, og Der Müller von Sanssouci (1957), basert på anekdoten om mølleren fra Sanssouci: Den prøyssiske kongen Friedrich II vil gjerne innlemme tomta som ei mølle står på i parken sin.

Blant Hacks' mest omdiskuterte stykker i DDR er samtidsdramaene Die Sorgen und die Macht (1959) og Moritz Tassow (1961), som begge tematiserer problemer i forbindelse med den politisk-økonomiske oppbygningen i DDR, nemlig konflikten mellom solidaritet med fellesskapet og individuell vinning, et tema som blant annet Heiner Müller tar opp i sitt drama Der Lohndrücker. I Die Sorgen und die Macht utspiller handlingen seg i et brunkullverk, i Moritz Tassow i landbruket. Hacks viser problemene den politiske oppbygningen medfører, og hvor mye den ideologiske utviklingen forlanger av menneskene som sitter fast i sitt tradisjonelle tankesett, samtidig som han viser hvordan disse problemene kan overvinnes.

Fra 1960-tallet skrev Hacks i økende grad komedier hvor han bearbeidet mytologiske stoffer hvor den politiske aktualiteten ble tonet ned. Det gjelder blant annet i Margarete in Aix (1966), som ble filmatisert i Vest-Tyskland i 1975. Der Frieden (1962) er en fri bearbeiding av Aristofanes' stykke med samme tittel, Amphitryon (1968) er en adapsjon av Amfitryon-stoffet. Disse er blant de av Hacks sine stykker som ble mest spilt også utenfor DDR. Blant Hacks' senere verker er Die Fische og Die Vögel, også dette en Aristofanes-adapsjon (begge 1975). Hans største internasjonale suksess ble Ein Gespräch im Hause Stein über den abwesenden Herrn von Goethe (1976, norsk oversettelse En samtale om Johann Wolfgang von Goethe fra 1989), oppført i RadioteateretNRK), et stykke basert på det fortrolige forholdet mellom Johann Wolfgang von Goethe og Charlotte von Stein. Blant hans seneste stykker er Senecas Tod (1978), Musen (1979) og Federgunde (1989).

Lyrikk, essays og barnelitteratur

Hacks skrev både dikt og essayer. Diktene har kommet ut i en rekke utgaver, blant annet i en samlet utgave Die Gedichte (1998, ny og utvidet utgave i 2000). Diktene Oktobersong og Als ich kam durchs Oderluch ble spilt inn av den populære DDR-gruppa Oktoberklub i 1967. Hans essayer ble samlet i Die Maßgaben der Kunst. Gesammelte Aufsätze (1966) og senere i nye og utvidede opplag.

I DDR var det langt vanligere enn i andre tyskspråklige land at forfattere også skrev for barn og unge. Hacks skrev en rekke tekster for barn, både dikt (samlet i Der Flohmarkt (1964), fortellinger, eventyr og teaterstykker, blant annet Armer Ritter (1977, norsk oversettelse Arme ridder (1980, oppført på Rogaland teater samme år), Die Kinder (1981), Maries Baby (1982) og Fafner, die Bisam-Maus (1992).

Utmerkelser

Peter Hacks mottok en rekke utmerkelser for sitt litterære arbeid, blant annet:

  • Lessing-prisen (DDR) (1956)
  • F. C. Weiskopf-prisen (1965)
  • Den tyske kritikerprisen (1971)
  • DDRs nasjonalpris II. klasse (1974)
  • DDRs nasjonalpris 1. klasse (1977)
  • Heinrich Mann-prisen (1981)
  • Alex Wedding-prisen (1993, for barnelitteratur)
  • Den tyske ungdomslitteraturprisen (1998)

Betydning

Hacks var en svært produktiv forfatter, og han ble mye spilt i DDR. Trass i at han var en av de få forfatterne som av politiske grunner valgte å bosette seg i DDR, var han likevel en av de østtyske dramatikerne som hadde størst suksess i Vest-Tyskland, særlig gjennom sine adapsjoner av klassikere. Hans stykke Ein Gespräch im Hause Stein über den abwesenden Herrn von Goethe (1976, norsk oversettelse En samtale om Johann Wolfgang von Goethe fra 1989) var en stor internasjonal suksess. Flere av hans stykker spilles jevnlig på tyskspråklige scener. Forfatterskapet er tilgjengelig i en rekke utgaver, og det eksisterer en omfattende Hacks-forskning. I 2007 ble Peter Hacks-foreningen stiftet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg