Deutsches Theater

Deutsches Theater er et teater i Berlin som ble grunnlagt i 1883.

Det ble overtatt i 1894 av regissøren og kritikeren Otto Brahm, naturalismens fremste forkjemper i Tyskland. Brahm engasjerte samme år den unge skuespilleren Max Reinhardt, som overtok teateret i 1905 og drev det til 1933. Teateret var et sentrum for tysk og vesteuropeisk teaterkunst, og herfra spredte nye ideer og impulser seg over hele verden. I 1906 åpnet Reinhardt Kammerspiele (med 200 plasser) vegg i vegg med hovedscenen, og gjorde Deutsches Theater til det første teateret med biscene beregnet på intimoppførelser og eksperimentering. Åpningsforestillingen var den berømte oppsetningen av Ibsens Gengangere, der Edvard Munch hadde malt bildene til scenografien.

Etter 1933 førte teateret en mer beskjeden kunstnerisk tilværelse. På grunn av sitt internasjonale renommé var det det eneste av Berlins teatre som unngikk nazifisering, og det spilte helt til 1944. Teateret ble gjenåpnet i 1945, og begge scenene ble i 1970-årene restaurert og ført tilbake til stilen fra Reinhardt-perioden. Skuespilleren og iscenesetteren Alexander Lang gjorde i 1980-årene Deutsches Theater til Øst-Tysklands viktigste scene, med sine originale klassikeroppsetninger, blant annet det store prosjektet Trilogie der Leidenschaft, med utgangspunkt i Evripides' Medea, Goethes Stella og Strindbergs Dödsdansen.