landmakt

Landmakt, betegnelse på den evne som utøves av landstridskreftene, med de militære midler de har til rådighet, og oftest i operativt samvirke med luftmakt, støttet av sjømakt.

Landmakt er den del av et lands samlede militære kapasitet som anvendes til fysisk forsvar primært av landdomentet. I Norge blir denne evnen skapt av, og landmakt utøvd, primært av Hæren og Heimevernet, så vel som spesialstyrker. Disse kapasitetene, som er innrettet for forsvar av og fra landterritoriet, kalles gjerne landstridskrefter.

Landmakt brukes både offensivt og defensivt, som et virkemiddel for å påtvinge en motstander sin egen vilje. Landmakten kommer til anvendelse gjennom iverksetting av landoperasjoner.

Landmakt anvendes både til beredskap og i daglige operasjoner. Norge utøver løpende landmakt gjennom den fredsoperative aktiviteten til Garnisonen i Sør-Varanger og HM Kongens Garde, og gjennom beredskap til og øving i øvrig deler av Hæren, og HV. Norsk landmakt anvendes også i internasjonale operasjoner ute.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg