Finnmark landforsvar

Forløperen til Finnmark landforsvar ble opprettet av den norske eksilregjeringen i London under andre verdenskrig. Det skjedde dels i samarbeid med sovjetiske myndigheter, etter at sovjetiske styrker frigjorde Øst-Finnmark vinteren 1944–1945.

En norsk styrke ledet av oberst Arne Dagfin Dahl ble satt inn fra Storbritannia, og ankom Kirkenes 10. november 1944. Denne ble først kalt Avsnittskommando Finnmark (AFK), og besto av Varanger bataljon og de polititroppene som ble overført fra Sverige i januar–mars 1945. Deretter, 6. februar 1945, ble også Bergkompani 2 underlagt norsk kommando i Finnmark, etter å ha stått under sovjetisk kommando fra november 1944.

26. januar 1945 ble AFK til Distriktskommando Finnmark (DKF); deretter, fra 31. oktober 1945, ble DKF til Finnmark landforsvar (FLF). Standkvarter var først på Skoganvarre, til 30. september 1946, deretter på Porsangmoen til 1955, Hammerfest til 1960, og Altagård til 1995.

Stortinget besluttet formelt å opprette FLF 25. mai 1950. Forsvarsplanleggingen på 1950-tallet var preget av atomtrussel fra Sovjetunionen. I Nord-Norge ble det også planlagt for et sovjetisk militært overfall med fallskjermstyrker i nord. Som del av en desentralisert kommandostruktur ble det i 1959 innført en ordning med landforsvar i Nord-Norge; med Finnmark landforsvar (FLF) lengst nord. Oppgaven var å planlegge for og lede operasjoner. Dermed ble de to tidligere lokalforsvarsdistriktene i Finnmark slått sammen til ett: FLF.

Under den kalde krigen var hæravdelingene i Finnmark forberedt på å møte et eventuelt sovjetisk angrep. Innenfor Finnmark landforsvar ble det, i tillegg til de stående og mobiliserbare avdelingene, også opprettet geriljagrupper – kalt frie stridsgrupper – som skulle angripe fienden og forsinke dens framrykking.

I 1995 ble Finnmark landforsvar nedlagt og erstattet av Finnmark regiment (FIR), med standkvarter på Porsangmoen, som i sin tur ble nedlagt 13. juni 2002. I Finnmark ble også Alta bataljon (Alta) og Varanger bataljon (Tana), begge tilhørende Finnmark landforsvar, nedlagt i 1995.

Styrkene i Finnmark var først underlagt Distriktskommando Nord-Norge (DKN) i Harstad, deretter landkommandøren ved Forsvarskommando Nord-Norge (FKN) i Bodø (1971–2002).

Stortinget vedtok i 2017 å gjenopprette Finnmark landforsvar. Dette skjedde etter anbefaling fra Landmaktutredningen fra 2016, og etter behandling av stortingsproposisjon nr. 2 i 2017; den såkalte Landmaktproposisjonen. Her ble det lagt til grunn at den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsa et særlig stort behov for enhetlige ledelse og planlegging i landsdelen, såvel som en styrket tilstedeværelse av landmilitære styrker i Finnmark.

Derved skulle Hærens og Heimevernets avdelinger i Finnmark samles under én felles ledelse, med virkning fra 1. januar 2019, under navnet Finnmark landforsvar (FLF), lokalisert på Porsangmoen.

Finnmark landforsvar består av en ny kavaleribataljon (Porsanger bataljon) forlagt ved Garnisonen i Porsanger (GP), en forsterket grensevakt ved Garnisonen i Sør-Varanger (GSV), samt et modernisert HV–17 forsterket med innsatsstyrker fra andre heimevernsdistrikt.

Med historiske røtter tilbake til gamle FLF fra den kalde krigen og tradisjonen fra Finnmark regiment er avdelingsmerket til Finnmark landforsvar det samme som opprinnelige FLF brukte fram til 1995: En gul varg (ulv) på rød bakgrunn. Avdelingen har tatt i bruk den umbragrønne bereten som også brukes ved GSV og Grensekommissariatet («Finnmarksbereten»).

• Norsk forsvarshistorie
• Forsvaret
• Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk