Inspeksjon
Hans Majestet Kongens Garde under en inspeksjon på Huseby leir.
Inspeksjon
Av /Forsvaret.
Lisens: CC BY 2.0

Huseby leir er en operativ militærleir for Hans Majestet Kongens Garde (HMKG) ved Røa vest i Oslo. Alle Gardens avdelinger holder til i leiren, med unntak av rekruttene. I tillegg har blant annet Forsvarets logistikkorganisasjon, Forsvarets sanitet og Forsvarsbygg tilhold her.

Faktaboks

Også kjent som

Husebyleiren, Gardeleiren

Historie

Flyfoto Husebyleiren, Husebygrenda
Husebyleiren fotografert fra luften mot nordøst i 1951. Leiren var på dette tidspunktet ikke vesensforskjellig fra det ekstyske leiranlegget.
Flyfoto Husebyleiren, Husebygrenda
Av /Widerøes Flyveselskap/Oslo byarkiv.
Lisens: CC BY 2.0
Svømmebassenget
Gardens svømmebasseng. Bildet er tatt i juni 1958, muligens i sammenheng med åpningen av badet.
Svømmebassenget
Av /Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
Lisens: CC BY 2.0
"0-planet"
Eksersis- og oppstillingsplassen («0-planet») fotografert mot nordvest en vinterdag i 2013. Plassen er cirka 56 x 90 meter stor, med største lengde nord–sør, og har en rekke bruksområder.
"0-planet"
Av /Forsvarets mediesenter.
Lisens: CC BY 2.0

Historisk sett har Huseby leir vært to ulike leirer beliggende på samme sted. Den første leiren ble etablert av okkupasjonsmakten under navnet Lager Huseby fra 1942. Her flyttet Garden inn fra 1945, og HMKG benyttet den helt til den nye (dagens) gardeleir ble bygd samme sted i perioden 1980–1985.

Garden hadde imidlertid tilknytning til stedet fra tidligere. Staten anskaffet området sørøst for gården Nordre Huseby ved slutten av første verdenskrig, og Garden brukte denne tomta som øveplass. Det var imidlertid knapt noen bebyggelse på området da, langt mindre en militærleir. Det ble det først etter at den tyske okkupasjonsmakten overtok i 1940.

Andre verdenskrig-leiren

Under andre verdenskrig bygde tyskerne altså Lager Huseby. Det var en i norsk sammenheng middels stor tysk hær-leir med omkring 20 bygninger. Anlegget var relativt symmetrisk anlagt nedover en leirgate, som gikk fra Sørkedalsveien og sørover. De fem største bygningene var enkle, men ganske ruvende, kaserner beregnet for snaut 200 mannskaper hver. Ellers besto leiren av flere garasjer samt administrasjons- og messebrakker. Også Lager Huseby, som en rekke andre tyske leiranlegg her til lands, ble utstyrt med forseggjorte laftehytter som forlegning for offiserer. Øst på området var det en stor eksersis- og idrettsplass. Utenfor leiren var det en krigsfangeleir, noe som også var vanlig ved de tyske militærleirene.

Ved fredsslutningen i 1945 ble Huseby leir først overtatt av allierte styrker, men kort etter flyttet det første gardekompaniet inn. Fra 1946 ble det utført en del oppgraderinger og omdisponeringer i leiren, uten at det eks-tyske leir-preget ble borte, og resten av gardebataljonen ble innkvartert.

I 1958 ble det åpnet et utendørs svømmebasseng i leiren. Forsvaret ga sivilsamfunnet adgang til dette bassenget, som ble et mye benyttet tilbud. Det ble også gitt svømmeundervisning her, og særlig populært var at gardistene selv sto for undervisningen. Flere generasjoner barn og unge på Oslo vest har lært å svømme i dette bassenget, som ble revet i 2013.

I 1967 vedtok Stortinget å samlokalisere den politiske og militære forsvarsledelsen i et reetablert Forsvarets overkommando (FO). Den nye organisasjonen ble lagt til Huseby, og i sammenheng med dette oppførte staten en enorm betongbygning på over 26 000 m2. Denne, ofte kalt «Norges Pentagon», ligger ikke i den egentlige Huseby leir, men i direkte tilknytning til den. Bygningen sto ferdig i 1969. FO flyttet inn i 1970 og ble der til overkommandoen ble lagt ned ved årsskiftet 2003–2004. «FO-bygget», som det noe mer offisielle navnet var, ble solgt til private i 2005.

Dagens leir

Ut på 1970-tallet begynte den gamle Huseby leir å bli uhensiktsmessig, og det ble planlagt en ny. Dagens leir ble bygd 1980–1985 og er spesialdesignet med hensyn til HMKGs omfang, funksjoner og oppdrag.

Leiren består av to deler: En stor hovedleir i øst og et mindre befalsområde som ligger på en liten høyde cirka 100 meter (nord)vest for denne. Befalsområdet ble lagt der gårdsbygningene til Nordre Huseby lå, som følgelig ble revet. De fire befalsbygningene – en messe og tre forlegninger – ble påbegynt først.

Hovedanlegget ble lagt der den gamle tyske leiren var. Det er bygd i to plan organisert rundt en større, rektangulær eksersers- og oppstillingsplass. Ekserserplassen ligger på nedre plan (det såkalte «0-plan») og rundt plassen er det depoter, verksteder, garasjer med videre. Nivået over ligger på et betonglokk der det er bygd forlegninger, kontorer, musikkbygninger, messe og så videre. Der lokket ikke er bebygd er det lagt vegetasjonsdekke og interne veier. Spesielt er også at hele hovedleiren er omkranset av voller og «bastioner», noe som er ment å knytte det moderne forsvarsanlegget til tidligere tiders militært byggeri.

Huseby leir er et meget egenartet anlegg. Arkitekt var Platou arkitekter og leirbygningenes utforming er inspirert av sin tids arkitektur med utstrakt bruk av tegl og råbetong og generelt nødtørftig detaljering. Samtidig illuderer leiren flere steder utad å være «festningsaktig»: Uteområdene – særlig der de grenser mot offentlige og trafikkerte områder (mest i øst og i nord) – har som nevnt voller med klare assosiasjoner til 1600-tallsbefestninger og det som kan oppfattes som mer tradisjonell militær arkitektur. Ved nyåpningen var leiren også rikt utsmykket i regi av Kunst i offentlige rom (KORO).

Verneobjekt

Huseby leir er, tross sin relativt lave alder, i fredningsklasse. Den har god arkitektur og er et utmerket eksempel på hvordan Forsvaret i nyere tid gjerne har vektlagt god byggeskikk ved nyanlegg, slik det også ble gjort blant annet på den noe senere Rena leir. Viktig er også Husebyleirens symbolverdi knyttet til Garden som H.M. Kongens livgarde, tradisjonsbærer og populært ansikt utad for Forsvaret.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg