Etterretningsbataljonen

Etterretningsbataljonens hovedoppdrag er å utdanne, trene og øve kvalifisert etterretningspersonell for å løse avdelingens hovedoppgave: å gi Hærens ledelse, og derigjennom Forsvaret, oppdatert situasjonsforståelse som grunnlag for planlegging og gjennomføring av operasjoner. Informasjon fra Ebn stilles også til disposisjon for sivile beslutningstakere.

Bataljonen løser sitt oppdrag gjennom innhenting, bearbeiding og analysering av informasjon. Det skjer med ulike midler, ikke minst med utplassering av sensorer som samler etterspurt informasjon gjennom såkalt menneskebasert innhenting (MI). Informasjonen, blant annet om partene i en konflikt og en motstanders situasjon, blir så analysert og presentert som etterretning. Slik informasjon innhentes blant annet av fjernoppklaringspatruljer: Små patruljer som ofte opererer langt fra andre egne avdelinger, også utenfor områder kontrollert av egne styrker. Personell som bedriver slik informasjonsinnhenting benevnes gjerne operatører.

Ebn bedriver også elektronisk krigføring (EK) gjennom Elektronisk kriføringskompani, og har EK-operatører og EK-analytikere i sin oppsetning.

Bataljonen er på nasjonal beredskap med kort reaksjonstid, og bidrar til internasjonale operasjoner.

Bataljonen ble i 2013 kritisert for å ha registrert aktivitet til norske journalister som skrev om Forsvaret, noe Datatilsynet konkluderte var i strid med personopplysningsloven.

Etterretningsbataljonen er organisert med bataljonsstab og følgende enheter:

• Produksjon- og analyseseksjonen
• Fjernoppklaringseskadronen
• Etterretning- og sikkerhetseskadronen
• Støtteeskadronen
• Elektronisk krigføringskompani

Ebn består av rundt 200 soldater. De fleste er vervede/ansatte. Avdelingen har og et mindre innslag av vernepliktige mannskaper. De fleste ansatte i Ebn arbeider som etterretningsoperatører og etterretningsanalytikere; mange har akademisk bakgrunn, blant annet med utdanning i språk. Soldater i Fjernoppklaringseskadronen kalles gjerne feltoperatører.

Det ligger i avdelingens og virksomhetens natur at mye av det bataljonen driver med ikke er offentlig kjent. Det gjelder både hvem som er tilknyttet avdelingens, dens metoder og operasjoner.

Ut over løpende oppdrag i Norge, har Etterretningsbataljonen bidratt med kapasiteteter til internasjonale operasjoner i Afghanistan og Irak, samt til de norske styrkene i Natos reaksjonsstyrker i Litauen: Enhanced Forward Presence.

• Hæren
• Etterretningstjenesten

• Etterretningsbataljonen