Økonomi og næringsliv i Tadsjikistan

Tadsjikistan: Økonomisk aktivitet.

Tadsjikistan (Økon. kart) av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Kraftstasjon i Vakhsj, i nærheten av Nurek-demningen. 75 % av landets elektrisitetsforbruk kommer fra vannkraft. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Tadsjikistan av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Dyrking av aprikoser i en fjelldal. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Tadsjikistan av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Tadsjikistan er regnet som den fattigste av de tidligere sovjetrepublikkene i Sentral-Asia. Oppløsningen av Sovjetunionen med bortfall av tidligere markeder og handelsruter samt borgerkrig har ytterligere forverret landets økonomi. Fra 1985–95 sank BNP per innb. med over 10 % årlig, men siden tusenårsskiftet har veksten skutt fart. .

Til tross for at kun 6 % av landets areal er dyrkbar mark, er Tadsjikistans økonomi i hovedsak basert på jordbruk. Jordbruket (inkl. skogbruk) bidrog i 2008 med 23,8 % av BNP og sysselsatte 67,2 % av yrkesbefolkningen. Industri (inkl. bergverk) bidrog s.å. med 30 % av BNP og 7,5 % av sysselsettingen. Ca. 800 000 tadsjiker antas å ha fast eller sesongmessig arbeid i tidligere sovjetrepublikker.

Tadsjikistans viktigste naturressurs er elver og fossefall. Nye vannkraftverk har muliggjort eksport av elektrisitet. Et av verdens største damanlegg, Nurek, ligger nær Dusjanbe. Vannkraften har skapt grunnlag for etableringen av landets betydelige aluminiumsindustri. Vannkraft står for det meste av landets el-produksjon. Bygging av to av landets største vannkraftverk, med sikte på eksport til Russland og Iran, ble i gangsatt 2006, samtidig med en 700 km lang kraftoverføringslinje til Pakistan.

Gjennomføringen av økonomiske reformer har gått tregt Korrupsjonen er utbredt. Privatiseringen av større statsbedrifter er bare påbegynt. Imidlertid er tusener av småbedrifter, særlig innen handel og tjenesteytelser, blitt etablert med private eiere. For å tiltrekke utenlandsk investeringskapital ble restriksjoner på virksomheten for utenlandske banker hevet 2005.

Jordbruk

Privatiseringen av stats- og kollektivbruk er skjedd gradvis etter selvstendigheten. Bomull er den viktigste grøden, og en betydelig del av dyrkingen foregår fortsatt på kollektivbruk. Bomullsproduksjon gjør at landet er svært avhengig av kunstig vanning, særlig fra elvene Amu-Darja og Syr-Darja. Et omfattende forbruk av kunstgjødsel og insekticider har gitt store miljøforurensninger og forårsaket helseskader hos befolkningen. Utover bomull dyrkes det hvete, tobakk, poteter og grønnsaker, sitrusfrukter, fikener og sukkerrør. Avl av husdyr er basert på karakulsau, geit og storfe. Tadsjikistan er selvforsynt med animalske produkter.

Bergverk, energi og industri

Tadsjikistan har rike mineralforekomster. Det er forekomster av uran, kull, antimon, sølv, aluminium, jern, bly, wolfram, vismut, kvikksølv, tinn og petroleum. Det fjellrike landskapet er til hinder for en effektiv utnyttelse av mineralforekomstene. 95 prosent av produsert elektrisk energi kommer fra vannkraft. Ellers er Tadsjikistan avhengig av å importere petroleum.

Tradisjonelt har industrien vært dominert av noen få, store, statlige foretak og mange småforetak. Det produseres bl.a. aluminium, kraftutstyr, kabler, metallvarer, kunstgjødsel. Lettindustrien domineres av tekstilindustrien, med stor produksjon av bomull, silke, strikkevarer og konfeksjon. Ellers produseres skotøy, næringsmidler, tepper og parfymeoljer.

Utenrikshandel

Aluminium er viktigste eksportvare, i tillegg til elektrisitet og bomullsvarer. Tadsjikistan er avhengig av å importere olje og gass. For øvrig importeres særlig maskiner og utstyr for aluminiumproduksjonen, næringsmidler og forbruksvarer. Før selvstendigheten foregikk det aller meste av landets handel med det øvrige Sovjetunionen. Senere har Tadsjikistan orientert seg mot andre land, og viktigste handelspartnere var i 2008 Kina, Russland, Tyrkia og Norge.

Samferdsel

Det fjellendte landskapet vanskeliggjør utbygging av et godt kommunikasjonsnett. Veinettet er relativt godt utbygd, men enkelte områder er ufremkommelige i perioder av året. Tadsjikistan er knyttet til det usbekiske og turkmenske jernbanenettet både fra Khodsjent i Ferganabassenget og fra Dusjanbe. Dusjanbe har internasjonal lufthavn. For øvrig er innenriks lufthavner forholdsvis godt utbygd, men flere av dem ligger værutsatt til.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg