Økonomi og næringsliv i Tadsjikistan

Tadsjikistans brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger lå på 1054 USD i 2022. Landets økonomi kategoriseres som ufri (repressed) og ligger i nederste fjerdedel av «Index of Economic Freedom» som publiseres av Heritage Foundation og Wall Street Journal. Med en ung og økende befolkning og uutnyttede potensialer i blant annet vannkraft, landbruk, mineralutvinning og turisme, har Tadsjikistan et stort potensial for framtidig vekst. Samtidig er landet sårbart for effektene av klimaendringer, så tiltak innen klimatilpasning blir viktige framover.

Mer enn én million tadsjikere bor utenfor landets grenser, hovedsakelig i Russland. Penger som diasporaen sender hjem utgjør en tredjedel av landets brutto nasjonalprodukt. Dette er blant de høyeste ratene i verden.

Tadsjikistan er et transittland for opium og heroin fra Afghanistan. Ifølge enkelte estimater tilsvarer narkotikahandelen 30–50 prosent av landets BNP.

Tadsjikistan har rike forekomster av mineraler og metaller, og utvinning og eksport av mineraler er en av landets viktigste næringer. En annen viktig naturressurs er elver og fossefall. Nedbøren i fjellene gir gode muligheter for vannkraft, noe Tadsjikistan blant annet utnytter til produksjon av aluminium. Vannkraft står for det meste av landets elektrisitetsproduksjon, og nye vannkraftverk har muliggjort eksport av elektrisitet til naboland. Landets vannkraftressurser er svært store og rangert som nummer åtte i verden. Samlet produksjonspotensial er beregnet til 527 terawattimer (TWh) per år. Bare rundt fire prosent av dette er utnyttet.

Jordbruket er den største sektoren i Tadsjikistans økonomi. Det utgjør rundt 23 prosent av BNP og sysselsetter om lag halvparten av landets arbeidsstyrke. Mer enn halvparten av landets areal ligger på 3000 meter over havet eller høyere, og mindre enn sju prosent av Tadsjikistans areal er dyrkbar jord.

Mye av den dyrkbare jorda brukes til dyrking av bomull, som er landets viktigste jordbruksprodukt. Bomullsproduksjonen er helt avhengig av kunstig vanning, særlig fra elvene Amu-Darja og Syr-Darja. Omfattende bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler har gitt store miljøforurensninger og forårsaket helseskader hos befolkningen.

Utover bomull dyrkes det hvete, tobakk, poteter og grønnsaker. Fruktdyrking har lenge vært viktig, og aprikoser, epler, pærer, fiken, plommer og nøtter har vært dyrket i det som nå er Tadsjikistan i mer enn tusen år.

Av husdyr holdes blant annet høns, storfe, karakulsau, geiter og hester. Mye av husdyrholdet baserer seg på utmarksbeite og lokal produksjon av vinterfôr, med begrenset bruk av kraftfôr. Et økende antall dyr har mange steder ført til overbeite og lav produksjon av melk og kjøtt.

Geografisk er landbruket delt i to hoveddeler: I høylandet holder man gjerne husdyr og dyrker poteter, frukt og nøtter, mens lavlandet domineres av kunstig vannet bomulls- og hveteproduksjon.

På grunn av den dominerende bomulls- og hveteproduksjonen må Tadsjikistan importere mange andre matvarer, til sammen rundt 70 prosent av maten som spises. Dette gjør matsikkerheten i landet sårbar.

Tadsjikistan har rike forekomster av en lang rekke mineraler, deriblant uran, kull, antimon, gull, sølv, aluminium, jern, bly, wolfram, vismut, kvikksølv, tinn og petroleum. Det fjellrike landskapet og mangel på moderne teknologi er til hinder for en effektiv utnyttelse av mineralforekomstene, men gruvedrift utgjorde likevel rundt sju prosent av BNP i 2021.

Det utvinnes kull, olje og naturgass fra forekomster som hovedsakelig er i landets nordlige deler, men Tadsjikistan er likevel avhengig av å importere petroleumsprodukter. Vannkraft er den viktigste energikilden. Den står for 90 prosent av produsert elektrisk energi og utgjør en årlig produksjon på rundt 18 TWh. Landets samlede elektrisitetsproduksjon lå i 2020 på 20,1 TWh.

Tadsjikistans industri produserer blant annet aluminium, kraftutstyr, kabler, metallvarer og kunstgjødsel. Lettindustrien er i hovedsak basert på landets jordbruksproduksjon, og domineres av tekstilindustrien, med stor produksjon av bomull, silke, strikkevarer og konfeksjon. Ellers produseres blant annet skotøy, næringsmidler og tepper.

Tradisjonelt har industrien vært dominert av noen få store statlige foretak og mange små foretak. I 2022 sto privat sektor for 30 prosent av industriproduksjonen og om lag 13 prosent av sysselsettingen.

Rundt 70 prosent av Tadsjikistans eksport består av mineraler, metaller og edelmetaller. Denne eksporten var på til sammen 811 millioner USD i 2019. Gull utgjør over 20 prosent av landets samlede eksportverdi, etterfulgt av råaluminium (17 prosent) og råbomull (om lag 11 prosent). I 2021 var Tadsjikistan verdens største eksportør av antimon.

Tadsjikistan eksporterer elektrisk kraft, men er avhengig av å importere olje og gass. For øvrig importeres særlig maskiner og utstyr for aluminiumproduksjonen, næringsmidler og forbruksvarer. Før selvstendigheten foregikk det aller meste av landets handel med det øvrige Sovjetunionen. Senere har Tadsjikistan orientert seg mot andre land, og i 2019 var landets viktigste handelspartnere Kina, Russland, Tyrkia, Sveits, Usbekistan og Kasakhstan.

Den relativt lave standarden på mye av transportnettet, samt landets geografiske isolasjon, gjør at transportkostnadene blir høye og at adgangen til internasjonale markeder blir begrenset.

Det fjellendte landskapet vanskeliggjør utbygging av et godt kommunikasjonsnett. Mye av landets eksisterende transportinfrastruktur ble bygd i sovjettida og skulle forbinde Tadsjikistan med de andre sovjetrepublikkene. Etter Sovjetunionens oppløsning endret økonomien og transportbehovene seg og infrastrukturen forfalt. I dag er veinettet relativt godt utbygd, men enkelte områder er i perioder av året uframkommelige.

Vei nummer M41 kalles «Pamir Highway» og går gjennom Pamir-fjellene i Tadsjikistan; fra Fergana-dalen i Kirgisistan via Dusjanbe til Usbekistans sørøstlige hjørne. Denne over 1200 kilometer lange veien ble bygd av Russland under «The Great Game», Russlands og Storbritannias kamp om dominans i Sentral-Asia på 1800-tallet. Den opprinnelige ruta hadde imidlertid vært i bruk i over tusen, kanskje flere tusen, år og var en arm av den historiske Silkeveien.

Tadsjikistan er knyttet til det usbekiske og turkmenske jernbanenettet både fra Khodsjent i Ferganabassenget og fra Dusjanbe. Kapasiteten i jernbanenettet er imidlertid begrenset, og stadig mer av den økende gods- og passasjertrafikken går derfor på veiene. Gods til utlandet går hovedsakelig med tog, mens innenriks godstransport foregår nesten utelukkende på veinettet. Det samme gjelder innenriks passasjertrafikk – veitransporten står for 99 prosent av antall reisende, mens den siste prosenten fordeler seg på luftfart og jernbane.

Landet har internasjonale lufthavner i Dusjanbe, Khujand, Kulob og Bokhtar. Disse og flere innenriks lufthavner er forholdsvis godt utbygd, men flere av dem ligger værutsatt til.

Landet som i dag kalles Tadsjikistan var en del av Sovjetunionen i nærmere 70 år. Gjennom sine tiår som sovjetrepublikk opplevde Tadsjikistan en formidabel økonomisk utvikling. Demninger og irrigasjonsanlegg ble bygd, industri ble etablert og bedre utdanning kom på plass. Likevel forble Tadsjikistan den fattigste av de tidligere sovjetrepublikkene.

Oppløsningen av Sovjetunionen i 1991, med bortfall av tidligere markeder og handelsruter, samt den påfølgende borgerkrigen i 1992–1997, forverret landets økonomi ytterligere. Fra 1985 til 1995 sank BNP per innbygger med over ti prosent årlig, men fra tusenårsskiftet tok veksten seg opp igjen.

Gjennomføringen av økonomiske reformer etter at landet ble selvstendig har gått tregt. Privatiseringen av statseide bedrifter ble påbegynt allerede i 1991, men de statseide bedriftene dominerer fortsatt i industrien og står for rundt 70 prosent av produksjonen. Imidlertid er tusener av småbedrifter, særlig innen handel og tjenesteytelser, blitt etablert med private eiere.

For å trekke utenlandsk investeringskapital til landet, ble restriksjoner på virksomheten for utenlandske banker hevet i 2005. I 2013 ble Tadsjikistan medlem av Verdens Handelsorganisasjon. Økonomien står likevel fortsatt overfor mange utfordringer, deriblant avhengigheten av pengeoverføringer fra borgere i utlandet, utbredt korrupsjon, en svak rettsstat og omfattende narkotikatrafikk.

• Tadsjikistan
• Tadsjikistans befolkning
• Tadsjikistans geografi
• Tadsjikistans historie