Tadsjikistans befolkning

Hovedstaden Dusjanbe ligger vest i landet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Nomade i Pamirfjellene utenfor en jurt. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Tradisjonelt tehus med ornamentikk i byen Khudzjand. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Folketallet i Tadsjikistan 8 295 840 (2017). I likhet med andre sentralasiatiske republikker har Tadsjikistan tradisjonelt hatt en høy naturlig befolkningstilvekst, som følge av høye fødselstall og lav dødelighet, og landet har en «ung» befolkning. Forventet levealder for kvinner er 64 år for menn og 71 år for kvinner. Borgerkrig og naturkatastrofer i 1990-årene rammet befolkningen hardt.

Den etniske sammensetningen består av: 79,9 prosent tadsjikere, 15,3 prosent usbekere, 1,1 prosent russere og 1,1 prosent kirgisere. Andelen russere har minket sterkt siden selvstendigheten, men i 2005 ble russisk gjeninnført som obligatorisk skolefag.

Bosetningen er konsentrert til dalførene, som til sammen utgjør under 10 prosent av landets areal. Den tetteste bosetningen finner man i de vestlige dalførene, særlig omkring Dusjanbe og i Ferganabassenget. Under 10 prosent av befolkningen lever i Pamir.

De fleste tadsjiker lever i landsbyer, qishlaqs. På grunn av mange fjell med bratte fjellsider er husene ofte bygd slik at det flate taket utgjør hagen til huset ovenfor. Største byer er hovedstaden Dusjanbe, Khudzjand (Khodsjent, tidligere Leninabad), Kuljab og Kurgan-Tjube.

Språk

Nasjonalspråket er tadsjikisk, som er et iransk språk. Det er morsmål for omkring 60 prosent av befolkningen og skrives med det kyrilliske alfabetet. Andre iranske språk i landet er persisk, pashto og de såkalte pamirspråkene i øst. De største språkminoritetene er de usbekisk- og russisktalende.

Religion

Flertallet av befolkningen er sunnimuslimer og tilhører hanafi-lovskolen. Det finnes imidlertid en ismaelittisk minoritet (gren av sjiaislam). Sufisme, og særlig naqshbandiyya-brorskapet, har en lang historie i landet og har fortsatt stor utbredelse. Sovjetregimet førte en intens kampanje mot islam, men uten hell; i 1989 hadde landet 17 registrerte moskeer, etter selvstendigheten i 1991 var antallet registrerte moskeer 3000.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg