Jehovas vitner

Hovedkvarteret

Det norske hovedkvarteret har frem til 2012 hatt sete i Ytre Enebakk. I dag har Jehovas vitner et nordisk hovedkvarter som holder til i Danmark. Fra hovedkvarteret foregår forbindelsen til Det styrende råd i USA . Også norske Jehovas vitner bor og arbeider ved det skandinaviske hovedkvarteret.

© Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania - begrenset

Jehovas vitner er en forholdsvis stor religiøs minoritet i Norge, med 15 000 medlemmer spredt rundt i hele landet. De er kjent for sin utadrettede forkynnervirksomhet, fra dør til dør og på offentlige plasser. Målet er at flere mennesker skal finne «sannheten», som vitnene selv betegner troen sin.

Jehovas vitner mener å være den gruppen som i dag innehar den ene sanne lære basert på Bibelen. Kristenheten og andre religioner betraktes som falsk religion. Jehovas vitner oppfyller de sosiologiske kriteriene for å få betegnelsen sekt; de mener å forpakte sannheten alene, forholdet til samfunnet er preget av en viss gjensidig skepsis, kravene til aktivitet er høye og det satses på individuell tilslutning.

Samtidig har sektbegrepet fått en svært negativ ladning i samfunnet og flere forskere velger å i stedet bruke betegnelser som religiøs minoritet, nyreligiøs bevegelse eller ungt kristent trossamfunn om Jehovas vitner.

Historie

ParadisetJehovas vitner tror vår jordklode vil omdannes til et paradis, der mennesker som overlever Armageddon og prøven etter tusenårsriket kan leve evig. Menneskene skal leve i fredelig sameksistens med dyrene.

begrenset

Jesus på pælenJehovas vitners Jesus-figur er en maskulin mann, og sees ikke som Gud.Bildet skiller seg for eksempel fra et ortodokst ikon der Jesus kan gis både feminine og maskuline trekk.

© Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania - begrenset

Trossamfunnet Jehovas vitner oppstod i USA ved at Charles Taze Russell (1852 - 1916) startet bibelstudiegrupper i 1870-årene. Russell ønsket å finne tilbake til Bibelens uforfalskede lære. Han ansees av Jehovas vitner som den som gjenopprettet Jehovas organisasjon på jorden i nyere tid. I 1909 ble hovedkontoret flyttet fra Russells hjemby, Allegheny i Pennsylvania, til Brooklyn, New York. Organisasjonen hadde fått internasjonal utbredelse. Siden den tid er dette blitt til et verdensomspennende trossamfunn med drøyt ti millioner medlemmer.

I Norge etablerte Jehovas vitner seg i 1892, da emigranten Knud Pederson Hammer fra Skien vendte tilbake til hjemlandet fra USA og startet en bibelstudiegruppe. Den store veksten kom etter Den annen verdenskrig. I denne perioden ble flere arrestert og bøtelagt på grunn av forkynnervirksomhet og utdeling av litteratur. I 1950 slo Høyesterett fast at Jehovas vitner har rett til å drive slik virksomhet. I dag mottar gruppen statsstøtte. De ble registrert som eget trossamfunn i 1988.

Jehovas vitner er blitt forfulgt og har opplevd motstand opp gjennom historien. Den mest omfattende forfølgelsen skjedde i Tyskland før og under Den annen verdenskrig. Da krigen brøt ut var allerede 6000 vitner internert, og mange mistet livet under krigen. Jehovas vitner var den eneste religiøse gruppen som utgjorde en egen fangekategori i leirene. Til forskjell fra jødene kunne Jehovas vitner bli løslatt hvis de avsverget sin tro, men få gjorde det.

I samme periode fikk mange vitner i de allierte landene problemer fordi de nektet militærtjeneste, og å hilse flagget. Å hilse flagget var obligatorisk i amerikansk skole, noe Jehovas vitner karakteriserte som avgudsdyrkelse og parallell til nazi-hilsenene i Tyskland. Barn fra Jehovas vitne-familier ble utvist fra skolen i nesten en tiårs-periode før amerikansk høyesterett avviste tvungen flagghilsen i 1943.

Etter Den annen verdenskrig har det ikke forekommet systematiske forfølgelser i vestlige land, men Jehovas vitner er blitt forfulgt i kommunistiske og muslimske land. For eksempel rapporterer ikke Jehovas vitner om arbeid i land som Afghanistan, Algerie, Egypt, Irak, Iran, Marokko og Saudi-Arabia, men Jehovas vitner har sannsynligvis grupper også der.

Lære

Paradiset

begrenset

Paradiset

© Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania - begrenset

Jehovas vitner sier at gruppen innehar den sanne lære. Bibelen er basis for læren. Gud Jehova sees som Bibelens egentlige forfatter, og som pålitelig i alle spørsmål. Jehovas vitner har sin egen bibeloversettelse, Ny verden-oversettelsen (publisert i perioden 1950-60, utgitt på norsk i 1996). Som andre ser altså Jehovas vitner Bibelen som basis for sin troslære, men de har sin måte å tolke den på.

Jehovas vitner har et fundamentalistisk bibelsyn idet de går langt i å hevde at Bibelen skal tolkes bokstavelig i alt den sier noe om. Tekstene tolkes ikke inn i en historisk kontekst, men som ord direkte fra Jehova. Ordene brukes som byggeklosser for å konstruere et læremessig system. Noen ord tolkes bokstavelig, andre mer billedlig. Jehovas vitner mener Bibelen refererer til begivenheter i nåtiden, og at det er en profetisk bok som forutsier begivenheter.

Gjennom historien har lærepunkter blitt endret, og nye fortolkninger fremkommet. Jehovas vitner betegner dette fremadskridende åpenbaring, eller nytt lys. Man får dypere innsikt i Bibelen ved å tolke denne ut fra begivenheter i samtiden. For eksempel mener Jehovas vitner at vi lever i de siste tider. I dag angis ikke tidspunktet for endetiden eller Armageddon-slaget utover at det er nært forestående, men mange nålevende Jehovas vitner har opplevd to dateringer som ikke slo til.

Frem mot 1975 var forventningene om endetiden sterke blant mange medlemmer, etter at litteraturen hadde pekt på dette året. Senere kom troen på en annen datering, basert på Matteus 24: 34: «Jeg sier dere i sannhet at denne generasjon slett ikke skal forsvinne før alt dette skjer». Den generasjon som levde i 1914 skulle ikke være utdødd før enden skulle komme.

I dag hevder Jehovas vitner at dette snart vil skje: verdens ledere vil komme med en erklæring om fred og sikkerhet, etterfulgt av at styresmaktene vil gå imot verdens religiøse organisasjoner. Deretter vil Satan få styresmakter og militære organisasjoner til å foreta et samlet angrep på dem som tilber Jehova Gud. Jehova vil gripe inn og tillintetgjøre de onde. Etter Harmageddon-krigen mener Jehovas vitner at de som har overlevet vil omgjøre jorden til et paradis.

Jehovas vitner mener at 144 000 personer har et himmelsk håp, de skal regjere i himmelen sammen med Jesus. Utvelgelsen av «den himmelske skare» startet på pinsedag og fortsetter også i dag, selv om kvoten nærmest er full. Medlemmer av det øverste organet, Det styrende råd i New York, har hele tiden tilhørt denne gruppen, de har sett hvordan Bibelen skal tolkes i vår tid. "Den store skare" er de som skal være beboere i paradiset. Bibeltolkningene gjengis i de mange publikasjonene som distribueres på samme tid på en rekke språk verden over. Bladene Vakttårnet og Våkn Opp! utgis jevnlig og er viktige i kommunikasjonen innad og utad.

Jesus Kristus betraktes som historiens største og viktigste vitne, han var den første Jehova skapte, men er ikke Gud. Han gav seg selv som et offer da han ble pælfestet (ikke korsfestet) og stod så opp fra de døde med et åndelig legeme. Gud kalles ved navnet Jehova etter det hebraiske JHWH (2 Mos 3,15). Jehova sees som en uskapt person med et åndelig legeme, han er universets skaper. Gud har en usynlig og åndelig kraft, den hellige ånd, som utfører det han ønsker. Den hellige ånd er ikke en person eller del av guddommen. Treenighetslæren, som er vanlig ellers i kristenheten, forkastes.

Jorden, som skal bestå for alltid og gjenopprettes som et paradis, sees som skapt på seks dager. Tidligere så Jehovas vitner det slik at hver "dag" varte i 7000 år. I dag anses lengden på hver "dag" som mer usikker. Mennesket ble skapt etter dette, av Jehova i hans bilde. Adam og Eva brøt med Guds bestemmelser for dem, men mennesket har en fri vilje og kan velge å være trofaste mot Jehova.

Jehovas vitner mener kravene til frelse er formidlet gjennom deres organisasjon. Lønnen er evig liv på en paradisisk jord, i himmelen for de 144 000 (betegnes todelt håp). Å være medlem i Jehovas vitner er i seg selv ikke en garanti for frelse, dette må arbeides med kontinuerlig. De som ikke blir frelst havner ikke i helvete, men blir tilintetgjort eller utslettet (annihilasjon).

Jehovas vitner er en apokalyptisk bevegelse, og sammenlignet med de fleste andre som kaller seg kristne er de svært opptatt av å tyde tegn som viser at den nåværende verdens ordning går mot sin slutt. Jehovas vitner tror de siste tider for denne verdens ordning begynte da Jesus ble innsatt som konge i 1914. Jehovas vitner mener Jesus kom usynlig tilbake til verden dette året, og i dag leder han Jehovas organisasjon og hersker som konge i Guds himmelske rike. Samtidig ble Satan og hans demoner kastet ned på jorden, og «de siste dager» begynte. Satan og hans demoner ble kastet ned på jorden og forårsaker ondskap og nød.

Disse endetidstegnene skal kulminere og ende i «den store trengsel» og med slaget ved Armageddon som historiens sluttpunkt. Satan og hans demoner skal bli låst inne i de neste tusen årene hvor Jesus hersker. Sammen med sine 144 000 medregenter skal Jesus lede et undervisningsarbeid for de overlevende og de som oppstår fra de døde. De som får oppleve tusenårsriket er de som har levd i pakt med Jehovas vilje, samt de som ikke fikk muligheten til å velge. Etter tusen år utsettes alle for en avgjørende prøve, Satan og demonene slippes løs fra avgrunnen i en kort periode. De lojale vil etter dette leve evig på en paradisisk jord lik Eden der man vil leve i fred med dyrene, trolig som vegetarianere.

Enhetlig lære, og også praksis, er idealet hos Jehovas vitner. Det er ingen lokale tolkninger eller tradisjoner, alle går på de samme møtene og lærer det samme basert på identiske publikasjoner som utgis på en rekke språk samtidig.

Religiøs praksis

Paradiset

© Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania - begrenset

Vakttårnet - forsideillustrasjon

Bladet Vakttårnet har artikler om bibelske tema. Det brukes under møtene og deles ut til utenforstående i tilknytning til forkynnelsen. Bladet Våkn Opp! har artikler om mellommenneskelige- og samfunnsmessige tema. Bibelen brukes ofte som referanse. Også dette bladet brukes aktivt i forkynnelsen.

© Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania - begrenset

Jehovas vitner er kognitivt orientert, og skiller seg fra grupper som er karismatiske eller mystisk orienterte. Den katolske kirkes religionsutøvelse, med kirkekunst og påkalling av helgener, betegnes av Jehovas vitner selv som en motsats til egen religionsutøvelse. Når en person som ikke har vokst opp i en familie som er Jehovas vitner omvender seg til denne gruppen skjer det gjennom studier over tid, ikke som en plutselig følelsesmessig opplevelse slik det kan være i mer karismatiske miljøer.

Forkynnelse utgjør en sentral del av den religiøse praksisen. Å være et Jehovas vitne er å være en forkynner, noe som vises ved at Jehovas vitners internstatistikk tar utgangspunkt i antall forkynnere. Bibelen brukes aktivt av det enkelte vitne i forkynnelsen, de argumenterer ut fra den når de snakker om sin tro. Opplæring til forkynnelse foregår blant annet på møtene.

Aktive medlemmer går på møte i møtelokalet Rikets sal flere ganger i uken. Her arrangeres det på en av ukedagene et tredelt møte som består av leddene menighetsbibelstudiet, den teokratiske tjenesteskolen og tjenestemøtet. Førstnevnte er et fordypningsstudium med utgangspunkt i en bok. Før 2009 ble denne møtedelen holdt i grupper i hjemmene (da kalt menighetsbokstudiet). Det neste leddet som betegnes Den teokratiske tjenesteskolen er et opplæringsmøte som ledes av menighetens skoletilsynsmann. Rollespill som er innøvd på forhånd fremføres, og mannlige vitner øver seg på å holde tale. Tjenestemøtet er siste møteledd. Det har en lokal profil, informasjon gis og tid og sted for treff før en begynner å gå fra dør til dør bekjentgjøres.

Et annet fast møte, som inneholder leddene det offentlige foredraget og Vakttårnstudiet, er på lørdag eller søndag. En mann fra egen menighet eller en fra menigheten i nærheten holder det offentlige foredraget over et bibelsk tema. Deretter følger Vakttårnstudiet hvor det med utgangspunkt i en artikkel fra bladet Vakttårnet stilles spørsmål som både voksne og barn i menigheten svarer på i plenum. Alle Jehovas vitner i verden følger samme studieprogram.

Jehovas vitner deltar også på stevner, to ganger i året er det kretsstevner som går over to dager. Hver sommer er det et 3-dagers områdestevne. Presentasjon av ny litteratur, kalt frigjøring av litteratur, er da et høydepunkt.

Jehovas vitner er gjerne kjent for den praksisen de ikke har. De ser det som ubibelsk å feire bursdager, også Jesu fødselsdag. Heller ikke påske, pinse eller Kristi himmelfartsdag feires av Jehovas vitner. Minnehøytiden er Jehovas vitners eneste religiøse høytidsdag i løpet av året. Her minnes Jesu siste måltid med disiplene. Brød og vin, som symboliserer Jesu legeme og blod, blir sendt rundt i forsamlingen. Kun de som mener å tilhøre de 144 000 med et himmelsk håp forsyner seg.

Livsriter, som markører av viktige overganger i livet, finnes også hos Jehovas vitner. Ekteskapet sees som innstiftet av Gud, og gir vitnene mulighet for å bli viet i Rikets sal. Dødsfall markeres også med en minnestund i den Rikets sal vedkommende tilhørte. Jehovas vitner har voksendåp, man skal være moden nok til å forstå valget om å følge Guds vilje. Selve dåpen skjer ved full neddynking, gjerne i et basseng på et stevne. Det er først etter dåpen at et Jehovas vitne som har syndet kan utstøtes. Den utstøtte, eller ekskluderte som Jehovas vitner nå sier, får ikke delta i menighetslivet og medlemmene skal holde avstand. Praksisen skal sikre at organisasjonen er «ren».

Organisasjon

Våkn opp! - forsideillustrasjon

© Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania - begrenset

Jehovas vitner har en teokratisk organisasjon, de mener det er Jehova som er organisasjonens egentlige leder. Den jordiske organisasjonen er hierarkisk oppbygd med klare oppgaver på hvert nivå. Øverst finner vi Det styrende råd (The Governing Body) bestående av 9 menn. Flertallet har hittil vært hvite amerikanere. Rådet har administrative og åndelige lederoppgaver. Det styrende råd er også en del av Betel-familien, de bor i et av selskapets Betel-hjem og arbeider for organisasjonen. De holder til i Brooklyn, New York, på Jehovas vitners hovedkontor. Medlemmer av Betel-familien kan ikke ha små barn. Rundt i verden er det 115 avdelingskontor, som igjen har kontakt med de 236 landene eller områdene som rapporterer aktivitet.

Landene er igjen inndelt i kretser. I Norge er det 11 kretser, inkludert en fremmedspråklig. Det lokale nivået, menigheten, er det ca. 170 av her i landet. Den norske ledelsen (avdelingskontoret) og resten av Betel-familien holder til i Ytre Enebakk. En sentral oppgave er å organisere forkynnelsesarbeidet.

På menighetsnivå er eldsterådet det øverste organet. Også her er det menn som er ledere. Under de eldste finner vi menighetstjenerne. En sentral oppgave for lederne er å vokte over menighetens enhet og moralske renhet. De har selv ingen frihet til å tolke læremessige spørsmål. Når en eldste holder en tale er den basert på en disposisjon fra det internasjonale hovedkontoret i Brooklyn, New York.

Jehovas vitner oppstod i USA, og herfra styres fortsatt den nå verdensomspennende organisasjonen på en måte som gjør dem til trolig det mest enhetlige trossamfunnet i verden.

Litteratur

Ringnes, Hege Kristin & Sødal, Helje Kringlebotn (2009). Jehovas vitner: en flerfaglig studie. Oslo: Universitetsforlaget.

 

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 18 revisjoner og har kommet 1 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Fagansvarlig for Jehovas vitner

Hege Kristin Ringnes

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

1. mars 2009 skrev Hilde Larsen

Dette er klippet direkte fra Jehovas Vitners egne sider: http://www.watchtower.org (Kan være en ide og legge inn denne linken i artikkelen?

" Jehovas vitner? Ja, det er det de kaller seg. Det er et beskrivende navn, for det viser at de vitner om Jehova, om hans stilling som Gud og om hans hensikter. «Gud», «Herren» og «Skaperen» er bare titler – akkurat som «president», «konge» og «general» – og kan brukes om flere personer. Men «Jehova» er et egennavn, som utelukkende blir brukt om Den Allmektige Gud, universets Skaper. Dette framgår av Salme 83: 18: «Så folk kan kjenne at du, som har navnet Jehova, du alene er Den Høyeste over hele jorden.»

Navnet «Jehova» (eller formen «Jahve», som noen bibelforskere foretrekker) forekommer nesten 7000 ganger i De hebraiske skrifters grunntekst. De fleste bibeloversettelser bruker ikke dette navnet, men har satt «Gud» eller «Herren» i stedet. Det finnes imidlertid noen moderne oversettelser som bruker enten navnet «Jehova» eller navnet «Jahve». Formen «Jahve» er brukt i fotnoten til 2. Mosebok 3: 14 i Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85. Se også «Guds navn» i tillegget i Norsk Bibel under «Ordforklaringer og noter».

Navnet Jehovas vitner er hentet fra den bibelske beretningen i Jesajas 43. kapittel. Verdensarenaen blir her framstilt som en rettssal hvor følgende drama utspiller seg: Nasjonenes guder blir oppfordret til å føre fram sine vitner for å bevise at deres sak er rettferdig, eller å høre på de vitner Jehova fører fram, og anerkjenne sannheten. Jehova sier så til sitt folk: «’Dere er mine vitner,’ lyder Jehovas utsagn, ’ja min tjener, som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne og ha tro på meg, og for at dere skal forstå at jeg er den samme. Før meg ble ingen Gud formet, og etter meg er det fortsatt ingen. Jeg – jeg er Jehova, og foruten meg er det ingen frelser.’» – Jesaja 43: 10, 11. "

Slutt Sitat.

På hjemmesiden deres står det en rekke opplysninger for de som vil vite hva deres trosamfunn går ut på.

PS: Jeg er ikke selv et Jehovas Vitne (agnostiker kan jeg vel si..) men jeg har vokst opp som J.V, og min mor er et aktivt medlem.

7. mars 2009 skrev Jan Vidar Stenhaug

I Norge har det fra gammelt av - lenge før Jehovas vitner begynte sitt virke - vært vanlig å kalle Gud for Jehova. Som ett konkret eksempel på det kan man den dag i dag se Guds navn på Sør-Fron kyrkje på Hundorp, ca 72 km nord for Lillehammer langs E6. Kirken, som fortsatt er i bruk av den Norske Kirke, sto ferdig i 1792. Over hovedinngangen står det skrevet IEHOVA - som da er den latinske måten og skrive Guds navn på. Dette viser at bruken av Jehova ikke er noe som Jehovas vitner har funnet på selv, slik mange mener.

Litteraturen deres understreker ofte at det ikke finnes noen i dag som med sikkerhet kan si hvordan Guds navn opprinnelig ble uttalt. Dette er fordi jødene på ett tidspunkt begynte å unnlate å uttale navnet, dermed gikk den opprinnelige uttalen i glemmeboken ettersom hebraisk på bibelsk tid bare ble skrevet med konsonanter og ikke vokaler. Det er derfor ingen i dag som med sikkerhet kan vite hvilke vokaler som skal settes sammen med konsonantene JHVH eller JHWH som utgjør tetagrammet med Guds navn.

Jehovas vitner begynte derfor å bruke Jehova her i Norge, fordi det er det som var den mest vanlige skrivemåten av Guds navn her i landet. De bruker samme prinsippet på andre språk, og derfor skriver de Ehoba på japansk, Geova på italiensk og Iegova på russisk for å nevne noen eksempler.

Bakgrunnen til at Jehovas vitner bruker navnet er hentet fra Bibelen, blant annet i det som sies i 2. Mosebok kap. 3 vers 15: "Da sa Gud enda en gang til Moses: «Dette er hva du skal si til Israels sønner: ’Jehova, deres forfedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere.’ Dette er mitt navn til uavgrenset tid, og dette er mitt minnenavn fra generasjon til generasjon." De mener derfor at det er tydelig at Gud ønsker at hans tjenere skal bruke hans navn, selv om den uttalen som Gud opprinnelig åpenbarte er gått tapt.

10. mars 2009 skrev David Olsen

Hva angår visse ting, kan det trenges oppdatert informasjon.

Vakttårnet 15/3 2002

Da Jesus kom med profetien om tegnet på sitt nærvær, sa han: «Hvem er egentlig den tro og kloke slave, som hans herre har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? Lykkelig er den slaven hvis hans herre, når han kommer, finner ham i ferd med å gjøre dette! Jeg sier dere i sannhet: Han skal sette ham over alt det han eier.» (Matteus 24: 45—47) ’Herren’ er vår Leder, Jesus Kristus, og han har satt «den tro og kloke slave» — gruppen av salvede kristne på jorden — over alle sine jordiske interesser.

.....

Som i det første århundre utgjør nå en liten gruppe kvalifiserte menn blant de salvede tilsynsmennene det styrende råd, som representerer den kollektive tro og kloke slave. Vår Leder bruker det styrende råd til å utnevne kvalifiserte menn — enten de tilhører de salvede eller ikke — til eldste i de lokale menighetene. I denne forbindelse spiller den hellige ånd, som Jehova har gitt Jesus myndighet til å bruke, en avgjørende rolle. (Apostlenes gjerninger 2: 32, 33) Disse tilsynsmennene må framfor alt oppfylle de kravene som er nevnt i Guds Ord, som ble inspirert av hellig ånd. (1. Timoteus 3: 1—7; Titus 1: 5—9; 2. Peter 1: 20, 21) Det er etter bønn og under ledelse av den hellige ånd at noen blir anbefalt og utnevnt. Og de som blir utnevnt, viser i sitt liv at de frambringer den hellige ånds frukt. (Galaterne 5: 22, 23) Paulus’ veiledning gjelder derfor alle de eldste, enten de tilhører de salvede eller ikke. Han sier: «Gi akt på dere selv og på hele hjorden, som den hellige ånd har utnevnt dere til tilsynsmenn i.» (Apostlenes gjerninger 20: 28) Disse utnevnte mennene får retningslinjer fra det styrende råd og er villige hyrder for menigheten. På denne måten er Kristus med oss nå, og han leder menigheten på en aktiv måte.

Boken 'Nærm deg Jehova', kapittel 16

De eldste må ofte treffe avgjørelser som berører deres medtroende. Med jevne mellomrom kommer de eldste for eksempel sammen for å drøfte om det er noen andre brødre i menigheten som er kvalifisert til å bli anbefalt som eldste eller menighetstjenere. De eldste vet hvor viktig det er å være upartisk. De lar seg lede av Guds krav når de skal treffe slike avgjørelser, og baserer dem ikke bare på sine personlige følelser. De følger Bibelens råd om at de ’ikke må være forutinntatt og ikke gjøre noe i samsvar med en partisk tilbøyelighet’. — 1. Timoteus 5: 21.


Vakttårnet 15/4 2001

På årsmøtet til Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania, som nylig ble holdt, trakk medlemmer av det styrende råd som hadde tjent som styremedlemmer og administrative ledere, seg frivillig fra sine stillinger. Modne brødre som tilhører de «andre sauer», fylte de ledige plassene. (Johannes 10: 16) Det styrende råd kan derfor bruke mer tid til å skaffe til veie åndelig føde og til ellers å dekke det verdensomfattende brorskapets åndelige behov.

16. mars 2009 svarte Thomas B

Takk for en fyldig redegjørelse. Jeg har tidligere studert med Jehovas vitner, men har lite kontakt med dem i dag, derfor har jeg et spørsmål.

Den tro og kloke slave består, slik jeg har forstått det, for tiden av ca 8000 trofaste kristne kvinner og menn over hele jorden som bekrefter sin stilling ved å ta av brødet og vinen ved minnehøytiden hvert år. Som du skriver representerer Det styrende råd Den [kollektive] tro og kloke slave.

Det sier seg selv at den som blir representert av noen må stå i svært nært kontakt med sine representanter dersom begrepet skal ha noen mening.

Spørsmålet er:Hvilken innflytelse har Den tro og kloke slave over Det styrende råd?

19. april 2009 skrev David Olsen

Forholdet mellom 'Den tro og kloke tjener' og Det styrende råd har fra tid til annen blitt drøftet i Vakttårnet.

'Den tro og kloke tjener' er en fellesbetegnelse på alle de salvede; som gruppe betraktet anses de som utvalgt av Gud til å ta ansvaret for forsamlingen av kristne som et hele. Imidlertid er det et styrende råd i organisasjonen som er en utøvende del av denne gruppen og som tar avgjørelser. De representerer derfor 'Den tro og kloke tjener' ved at de er en utvalgt del av gruppen. Dette rådet består av noen salvede menn som tilhører Hovedkontoret i USA. Ikke alle de salvede har en spesiell plass i organisasjonen, for mange av de salvede er personer som bor på lokale steder og går i lokale menigheter.

Det er ikke noe som heter at Det styrende råd er nødt til å konferere med andre salvede før de tar sine avgjørelser. Det styrende råd har myndighet til å ta avgjørelser på vegne av hele organisasjonen. Det henvises til apostlene og de eldste i Jerusalem i fortiden, som tok avgjørelser når det gjaldt lærespørsmål. De tok avgjørelser som gjaldt alle de første kristne.

Derfor er det ikke sagt at alle de salvede spiller en rolle når det gjelder å finne ut av Bibelske spørsmål. På den annen side er det helt sikkert at Det styrende råd undersøker en sak nøye på flere måter før de tar sine avgjørelser.

20. april 2010 skrev David Olsen

Jeg syns at denne nye artikkelen er meget bra, selv om det er noen få punkter som kan diskuteres.
Jeg vil imidlertid også anbefale leserne å sjekke ut de offisielle sidene og den informasjonen de gir. Her er det for eksempel noen linker til opplysninger om Jehovas vitners organisasjon og lære:

http://www.jw-media.org/aboutjw/article41.htm

http://www.jw-media.org/aboutjw/article31.htm

http://www.jw-media.org/aboutjw/article32.htm#name

http://www.jw-media.org/aboutjw/article11.htm#neutrality

25. november 2012 skrev Petter Andreassen

ref "Jehovas vitner oppstod i USA, og herfra styres fortsatt den nå verdensomspennende organisasjonen på en måte som gjør dem til trolig det mest enhetlige trossamfunnet i verden."
Det er viktig å presisere at den Teokratiske organieringen (som var en overgang fra mer demokratiske metoder i tidligere tider) egentlig er flytting av makt vekk fra flertallet av medlemmer og istedet til noen få menn på toppen. Virkemåten er slik at dersom noen er uenige med doktrinen som blir til ved hovedkontoret i New York, styrt av en liten gruppe menn, så kan disse ikke lenger inneha noen posisjoner med noen innflytelse. Dersom man er tydelig på at man ikke støtter visse deler av doktrinen (f.eks en bokstavelig global vannflom for 4000 år siden) blir man ekskommunisert fra menigheten med dertil følende konsekvenser. Les om det. Det er klart at man ensrettet når man blir kastet ut dersom man ikke er det. Ordlyden i artikkelen høres ut som om den er klippet ut fra watchtower.org, og jeg regner med at et leksikon interesserer seg for å gi et objektiv og korrekt bilde. Dere må da undersøke flere kilder enn Watchtower Bible and Trackt society selv. Mange nettsteder gir et svært negativt bilde, men det er da også et slikt bilde som er gjennomgående blandt tidligere medlemmer, og derfor et faktisk forhold. Grunnene til det ligger nok hovedsaklig i den fullstendig manglende forståelsen for sin rolle som en liten blandt religioner, isteden ser man sin kirke som den eneste rette, og dem som forlater den som tilhengere av Satan selv. Det er klart at det blir konflikter av slikt, men det fritar ikke dere som kilde til allmennyttig korrekt informasjon fra å gjøre objektiv research.

20. desember 2012 svarte Hege Kristin Ringnes

Jeg beklager at du ikke synes jeg er objektiv nok. Samtidig synes jeg at mye av det du sier i kommentaren din faktisk kommer frem i artikkelen, for eksempel: "Den utstøtte, eller ekskluderte som Jehovas vitner nå sier, får ikke delta i menighetslivet og medlemmene skal holde avstand. Praksisen skal sikre at organisasjonen er «ren»." Eller: "Jehovas vitner mener å være den gruppen som i dag innehar den ene sanne lære basert på Bibelen. Kristenheten og andre religioner betraktes som falsk religion. Jehovas vitner oppfyller de sosiologiske kriteriene for å få betegnelsen sekt; de mener å forpakte sannheten alene, forholdet til samfunnet er preget av en viss gjensidig skepsis, kravene til aktivitet er høye og det satses på individuell tilslutning." Det å gå ut av en gruppe som Jehovas vitner kan være svært vanskelig som du sier, og tidligere Jehovas vitner er en av flere kilder til å forstå Jehovas vitner.

9. november 2013 skrev Teqwa Zerouga

Hei....

eg er ein elev på VGS, og har ein prosjekt om Jehovas Vitner, og eg har leitet mykje etter stoff men eg har ikkje funnet nokon, så eg tenkte å spørje deg:

1. Hvor retningen dvs Jehovas vitner ser på dødsstraff, homofilt samliv, likestilling og andre religionar???? og kva som skjer vist ein gjer det motsatte jehovas vitner seier???

2. hvordan retningen argumenterer for sit syn og sin etikk???

det er veldig viktig at du svarer meg så rask som muleg

Tusen takk

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.