Mikael, en av de fire (sju) erkeengler i senjødedommen, ble regnet som englenes høvding og en særlig beskytter av Israel (Dan 10; 12,1; 1 Henok 9,1; 20,5; 40,9). Mikael er også omtalt i Dødehavsrullene. Han skulle lede de rettferdige til paradis og forkynne oppstandelsen med hornsignaler og seire i den siste kamp med Satan (Åp 12,7 ff.). Mikaels minnedag, Mikkelsmesse, er i den romersk-katolske og den lutherske kirke 29. september. I islam heter han Mikail. Navnet er et populært jødisk navn i persisk tid og senere vanlig personnavn. Eng. form Michael, fr. Michel, sp. Miguel, slaviske språk Mihail.

Mikael er i det kristne Europa særlig blitt dyrket som soldaters og ridderes skytshelgen, og kom til å spille en stor rolle i middelalderens folketro. Mikael og draken var et hyppig motiv i kristen kunst; man ser ham også fremstilt med en vekt (som den som veier sjelene), egentlig et gammelegyptisk Osiris-motiv; derfor heter han i Draumkvedet Sankte Såle-Mikkjel.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

16. februar 2010 skrev Dagfinn Hagen

Det kan vel også nevnes at Jehovas vither, Mormonerne og Adventistene har erkeengelen Mikael som en sentral person i deres lære og Kristologi.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.