Nisan, den første måneden i den jødiske religiøse kalenderen og den syvende måneden i den kronologiske jødiske kalenderen. (Jødisk tradisjon har flere måter å inndele året på.) I tidlig bibelsk tid ble måneden kalt aviv (vår), som senere ble betegnelsen på en årstid. Betegnelsen nisan stammer fra det babylonske nisannu, og ble innført etter eksilet i Babylon på 500-tallet fvt. 

Jødisk tradisjon knytter mange viktige hendelser til vårmåneden nisan. Viktigst av alle er utvandringen, eksodus, fra Egypt, under ledelse av Moses. Hendelsene danner bakgrunnen for feiringen av den jødiske frihetsfesten pesach, som begynner den 15. nisan og varer i syv dager i Israel og i åtte dager i diasporaen. Fortellingen i 2. Mosebok regnes som det jødiske folkets nasjonale skapelsesmyte.

Tradisjonen plasserer også verdens skapelse og de jødiske stamfedrenes, (patriarkenes) fødsel til denne måneden. I Det gamle Israel ble kongenes regjeringstid også regnet fra måneden nisan. 

I det moderne Israel blir holocaust-dagen, (yom ha-shoah) markert den 27. nisan.

Årets viktigste religiøse fest, akitu-festen, ble feiret i Babylon i måneden nisannu. Dette var en eldgammel mesopotamisk fest, som kan føres helt tilbake til 3. årtusen fvt., men våre opplysninger om ritualene stammer hovedsakelig fra Babylon i første årtusen fvt. Festen var knyttet til kongen og hovedguden Marduk og dreide seg om fornyelse og bekjempelse av kaosmaktene. Skapelseseposet Enuma elish ble lest opp i forbindelse med festen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.