Maleri/tegning fra 1826.

Satanisme er et moderne fenomen som oppsto på 1900-tallet. Få satanister tror på og enda færre «dyrker» Satan. Bevegelsen setter i stedet menneskets selv i sentrum. Baphomets segl er det fremste symbolet for satanismen.

Satan er en overnaturlig skikkelse som finnes i ulike fremtoninger og roller i både jødedom, kristendom og islam. Satan blir ofte fremstilt som ond og som Guds motstander. Dette er en forestilling som har utviklet seg gjennom tidene.

Faktaboks

uttale:
sˈatan
etymologi:

I dag knyttes begrepet Satan også ofte til satanisme, en fellesbetegnelse på ulike bevegelser som bruker Satan som symbol.

Utviklingen

Ordet satan/Satan er et hebraisk ord som betyr motstander, og som i Det gamle testamentet og Tanakh oftest betegner en menneskelig motstander (1. Samuelsbok 29,4 og 1 Kongebok 5,18). Bare i noen få bibeltekster brukes Satan som et slags egennavn på en overnaturlig skikkelse. I Jobs bok (1, 6–12 og 2, 1–7) fremstår Satan som en av Guds sønner, og som en anklager sendt av Gud for å teste Jobs fromhet. I 1. Krønikebok 21,1 har han fått mer negative trekk og oppfordrer kong David til å holder folketelling i landet, noe som ikke var tillat og fører til at Gud straffer israelittene. I alle disse tekstene kan Satan opptre som menneskers motstander, men han er ikke mektigere enn Gud.

I senere apokryfe og apokalyptiske tekster gjennomgår forestillingene om Satan en endring, muligens under persisk, zoroastrisk innflytelse. Satan blir nå etter hvert ansett som en ond skikkelse og som Guds motstander. En ny tolkning av teksten i Jesaja 14,12 gir opphavet til en forestilling om at Satan opprinnelig var en fallen engel, og at han har en hærskare av falne engler til å hjelpe seg.

I kristendommen

Denne senere betydningen ble overtatt av kristendommen, der Satan regnes som et av flere navn på djevelen, en norsk oversettelse av det greske ordet diabolos som betyr anklager eller baktaler. I Det nye testamentet er navnet Satan like vanlig som betegnelsen djevel. I kristen teologi er Satan er den som forleder til det onde, og som skal motstås inntil han endelig overvinnes.

I jødedommen

De tidlige rabbinerne, tannaim, var lite opptatt av Satan-skikkelsen. Først i Talmuds fortellerstoff, aggada, dukker Satan opp som en ond skikkelse som kan lure og friste menneskene. Det samme motivet finnes i den jødiske mystikken kabbala. Innenfor den rabbinske jødedommen er Satans makt imidlertid alltid begrenset av Gud. Hvert år, på forsoningsdagen, jom kippur, blir hans eventuelle makt og innflytelse fjernet. Når Messias kommer vil han forsvinne helt. Andre tolker Satan-forestillingen metaforisk og mener det kan dreie seg om menneskets egne dårlige egenskaper.

I islam

Den islamske Satan-skikkelsen (arabisk al-Shaytan eller Iblis) er en videreføring av kristne forestillinger om en åndelig skapning som gjorde opprør mot Gud, som brakte det første menneskepar til fall og som fortsetter å friste menneskene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg