den babylonske skjøge

'Den babylonske skjøge' av den britiske kunstneren William Blake fra 1809.

Den babylonske skjøge (1809) av /The British Museum. CC BY-NC-SA 4.0
Kvinnen kledd i solen fra Johannes åpenbaring blir ofte sett som en kontrast til den babylonske skjøge.
Den røde dragen og kvinnen kledt i solen av . Falt i det fri (Public domain)

Den babylonske skjøge er en bibelsk betegnelse på verdensmakten Roma. I Johannes’ åpenbaring i Det nye testamentet (kapittel 14–19) kalles Roma for Babylon, og fremstilles i kapittel 17–18 som «den store skjøge» (hore) som forleder til umoral og ugudelighet.

Faktaboks

Uttale
babylˈonske skjøge

Byer eller egenskaper ble ofte fremstilt i kvinneskikkelse, og horebildet var en velkjent polemisk klisjé med røtter i gammeltestamentlig profetlitteratur. For eksempel i Esekiels bok kapittel 23, vers 17: «Babels menn kom til henne på elskovsleiet og gjorde henne uren med horeriet sitt. Men da hun var blitt uren, brøt hun med dem.»

Bildet av den babylonske skjøge er i Johannes' åpenbaring satt i kontrast til det nye Jerusalem, som blir fremstilt som Lammets brud i kapittel 21 og kvinnen kledd i solen i kapittel 12.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg