Den babylonske skjøge (1809)

'Den babylonske skjøge' av den britiske kunstneren William Blake fra 1809.

Den røde dragen og kvinnen kledt i solen
Kvinnen kledd i solen fra Johannes åpenbaring blir ofte sett som en kontrast til den babylonske skjøge.

Den babylonske skjøge er en bibelsk betegnelse på verdensmakten Roma. I Johannes’ åpenbaring i Det nye testamentet (kapittel 14–19) kalles Roma for Babylon, og fremstilles i kapittel 17–18 som «den store skjøge» (hore) som forleder til umoral og ugudelighet.

Faktaboks

Uttale
babylˈonske skjøge

Byer eller egenskaper ble ofte fremstilt i kvinneskikkelse, og horebildet var en velkjent polemisk klisjé med røtter i gammeltestamentlig profetlitteratur. For eksempel i Esekiels bok kapittel 23, vers 17: «Babels menn kom til henne på elskovsleiet og gjorde henne uren med horeriet sitt. Men da hun var blitt uren, brøt hun med dem.»

Bildet av den babylonske skjøge er i Johannes' åpenbaring satt i kontrast til det nye Jerusalem, som blir fremstilt som Lammets brud i kapittel 21 og kvinnen kledd i solen i kapittel 12.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg