En bibelstudent er generelt en ivrig leser av den kristne Bibelen. Navnet ble i perioden fra ca. 1870 til 1931 brukt spesifikt om den amerikanske religiøse bevegelsen som ble stiftet av filantropen William Henry Conley (1840–97) og predikanten Charles Taze Russell (1852–1916), frem til arvtakeren Joseph Franklin Rutherford på et stevne i Columbus i Ohio i 1931 fikk vedtatt å endre navnet til Jehovas vitner.

Russells trosbevegelse hadde sitt utspring i adventistisk kristendom og tok avstand fra tradisjonelle kristne læresetninger som treenigheten, helveteslæren og sjelens udødelighet. Det førstnevnte gjør at bevegelsen kan kalles «antitrinitarisk» og har tradisjonelt plassert den utenfor ortodoks kristendom, ettersom man fornekter den helt sentrale oppfatningen av Gud som tre personer i ett Vesen. De to sistnevnte gjør bevegelsen klart adventistisk. Andre likhetstrekk med adventismen var at bibelstudentene var svært bokstavtro i sin tolking av Bibelen, for eksempel ved å fastholde at skapelsesberetningen skal tas bokstavelig (kreasjonisme), og ved omfattende bruk av tidsangivelsene i Bibelen for å regne seg frem til bestemte hendelser i «endetiden». Særlig gjaldt dette årstallet 1914, som ifølge Russells skrifter ville kulminere i en verdenskrig og etterfølgende inngripen fra Gud.

Den første gruppen av Russells bibelstudenter holdt møter i Pittsburgh i Pennsylvania i 1870 og ble tidvis også omtalt som russellitter og millennister, det siste en henvisning til Russells populære bokserie «Millenniets Daggry» (1886–1904, senere kalt «Studier i Skriften»). I 1910 tok bevegelsen i bruk navnet International Bible Students Association, på dansk-norsk «International Forening for Bibelstudium». Lokale forsamlinger eller menigheter brukte gjerne navnet «Forente bibelstudenter». Den første norske forsamlingen ble organisert av norskamerikaneren Knud Pederson Hammer i Skiensområdet etter 1899. Bibelstudentene gikk systematisk fra dør til dør for å spre budskapet om endetid og frelse, omtrent på samme måte som Jehovas vitner gjør i dag. Her spredte de Russells og Rutherfords skrifter og spilte av bibelske foredrag ved hjelp av bærbare grammofoner, og inviterte offentligheten til lokale møter og regionale stevner, blant annet ved hjelp av høyttalere montert på personbiler. Bevegelsen ble spredt ut over USAs grenser særlig fordi immigranter fra andre verdensdeler sendte litteratur om sin nyfunne tro til slektninger i hjemlandet, eller de reiste tilbake til hjemlandet for å etablere forkynnelsesvirksomheten der (som i Norge i 1899). Frem til International Forening for Bibelstudium endret navn til Jehovas vitner i 1931 besto den av cirka 50 000 bibelstudenter i anslagsvis 4000 lokale menigheter i rundt 90 forskjellige land.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.