Aasmund Olavsson Vinje

Død
1870.7.30
Født
1818.4.6

Innhold

født i Vinje, norsk forfatter. Foreldrene var husmannsfolk. Vinje gikk på Kviteseid hjelpeseminar og ble omgangsskolelærer 18 år gammel, ved siden drev han bl.a. som gjeter. Han gikk 1843 ut fra Asker seminar med beste karakter. 1844–48 var han timelærer i de lavere klassene ved borgerskolen i Mandal, samtidig som han var elev i de høyere. Han lærte seg språk, leste filosofi og skrev artikler. Da han ble kjent med Søren Jaabæk, fikk han vakt interessen for politikk. Kom inn på Heltbergs «Studenterfabrik» i Oslo 1848, tok artium 1850, ble juridisk kandidat 1856 og fikk autorisasjon som overrettssakfører året etter. Han gav ut det satiriske ukebladet Andhrimner sammen med Paul Botten-Hansen og Henrik Ibsen. 1851–58 Christianiakorrespondent for Drammens Tidende. Hans fengslende og vittige journalistikk vakte stor interesse, men også indignasjon.

Vinje fant seg dårlig til rette i det dansk-norske skriftspråket, og 1858 gikk han over til å bruke Ivar Aasens landsmål, men uten å være bundet av Aasens form. På samme tid begynte han å gi ut sitt eget ukeblad, Dølen, der han skrev om de forskjelligste emner. Han samlet rundt seg yngre akademikere som forente europeisk vidsyn med sterk nasjonal vilje. Vinjes første bok, Ferdaminni fraa Sumaren 1860 (1861), en rekke skildringer fra en reise til kroningen av Karl 15 i Trondheim 1860, er holdt i en kåserende form, med lyriske innslag, og betegner et brudd med det nasjonalromantiske syn på bonden. Diktsamling (1864) inneholder mange av hans mest kjente dikt. Det episke diktet Storegut (1866) bygger på sagnmotiv fra Telemark. I 1862 reiste Vinje til England med stipend. Sine inntrykk fra dette oppholdet skildret han i A Norseman's View of Britain and the British (1863), senere oversatt til norsk med tittelen Bretland og Britarne (1873). I 1865 fikk han en stilling som ekstraskriver i Justisdepartementet, men mistet den 1868 fordi han angrep regjeringens utenrikspolitikk. Forslag om dikterlønn ble sendt til Stortinget 1869, men ble ikke tatt opp til behandling.

Vinje er blitt stående som en av våre største lyrikere, og hans prosa har en sjelden spenstighet og originalitet. Skrifter i Samling ved O. Midttun (1942–48). En faksimileutgave av Dølen (ved R. Djupedal) kom i 4 bd. 1970–72. I Skien ble det 1918 avduket en statue av Vinje, utført av G. Utsond, likeså ble et monument over Vinje, utført av S. Kyllingstad, avduket på Eidsbugaren 1968. En minnestein over ferden til kroningen ble 1960 reist på Hjerkinn, og ved hans grav ved Søsterkirkene på Gran står en bauta.

Anbefalt lenke

Videre lesning