Journalistikk er prosessen der nyheter og opplysninger innhentes, bearbeides og formidles til et publikum gjennom ulike medier som aviser, magasiner, radio, fjernsyn eller internett. Journalistikk er informasjon om noe som faktisk finnes eller har hendt. Journalistikken har et samfunnsoppdrag formulert gjennom Vær Varsom-plakaten.

Journalistikkens rolle i samfunnet blir ofte definert utfra akser som å informere borgerne, gi kunnskap og informasjon om folks rettigheter; å avdekke ulovligheter og beskytte folk fra korrupsjon gjennom den såkalte vaktbikkje-funksjonen; å tjene som en toveis kanal mellom de folkevalgte og folket; og å være identitetsskapende ved å tilby et bredt spekter av mulige roller folk kan innta.

Redaksjonell uavhengighet har stått som et sentralt premiss siden partipressen ble gradvis svekket og forsvant rundt 1980. Tidligere var det vanlig at avisene opererte som politiske organer med tette bånd til de politiske partiene.

Journalistikken gjennomgikk en profesjonaliseringsprosess der objektiviteten ble opphøyet som et sentralt premiss. Journalistikkens ideal har de siste tiårene følgelig vært å være fri fra bindinger, fra kommersielle interesser og skjulte dobbeltroller. Det første budet i Martin Eides (2011) ti bud for en oppegående journalistikk lyder: Du skal ikke ha andre oppdragsgivere enn en demokratisk offentlighet.

Journalisten forankrer ofte sin praksis i samfunnsoppdraget og presseetikken og blir slik en sosialt ansvarlig samfunnsaktør. Journalistikken skal belyse en sak fra flere sider, den skal gjerne være undersøkende og benytte en bredde av kilder, og kildene skal primært være åpne slik at folk selv kan besiktige dem. Alle kilders etterrettelighet, kompetanse og motiver skal kritisk vurderes. Fakta skal sjekkes. Blir noen angrepet, skal vedkommende samtidig eller snarest mulig få svare på kritikken eller beskyldningene.

Internetts inntog har utfordret journalistikkens tradisjonelle finansieringsformer. Vær varsom-plakaten ble revidert i 2015 for å styrke journalistikkens prinsipper i møte med nye typer reklame som innholdsmarkedsføring. Det skal være klart for publikum hva som er kommersielt og hva som er redaksjonelt innhold.

  • Eide, Martin (2011). Hva er journalistikk? Oslo: Universitetsforlaget.
  • Brynjulf Handgaard m.fl (2013). Journalistikk – en innføring. Oslo: Gyldendal Akademisk.
  • Kristin Skare Orgeret (red.) (2012). Norske medier, journalistikk, politikk, kultur. Cappelen Damm, Høyskoleforlaget.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.