journalistikk

Norske journalister under andre verdenskrig. Germanske SS Norge paraderer på Slottsplassen, 6. mars 1944.
Av /Riksarkivet.
Lisens: CC BY-SA 4.0
NRK-reporter Ingerid Stenvold og øvrig presse samlet før en pressekonferansen på Ullevaal stadion.
Av /NTB Scanpix.

Journalistikk er det å hente inn, bearbeide og formidle nyheter og opplysninger til publikum gjennom ulike medier som aviser, magasiner, radio, fjernsyn eller internett. Journalistikk er informasjon om noe som faktisk finnes eller har hendt. Journalistikken har et samfunnsoppdrag som i Norge er formulert gjennom Vær Varsom-plakaten.

Journalister er folk som jobber med journalistikk.

Journalistikken har mange ulike roller i samfunnet:

  • å informere borgerne
  • å gi kunnskap og informasjon om folks rettigheter
  • å avdekke ulovligheter og beskytte folk fra korrupsjon gjennom den såkalte «vaktbikkje»-funksjonen
  • å tjene som en toveis kanal mellom de folkevalgte og folket
  • å være identitetsskapende ved å tilby et bredt spekter av mulige roller folk kan innta

Redaksjonell uavhengighet har stått som et sentralt premiss for norsk journalistikk siden partipressen ble gradvis svekket og forsvant rundt 1980. Tidligere var det vanlig at avisene opererte som politiske organer med tette bånd til de politiske partiene.

Journalistikken har gjennomgått en profesjonaliseringsprosess der objektiviteten har blitt opphøyet som et sentralt premiss. Journalistikkens ideal har de siste tiårene følgelig vært å være fri fra bindinger, fra kommersielle interesser og skjulte dobbeltroller.

En journalist forankrer ofte sin praksis i samfunnsoppdraget og presseetikken og blir slik en sosialt ansvarlig samfunnsaktør. Journalistikken skal belyse en sak fra flere sider, den skal gjerne være undersøkende og benytte en bredde av kilder, og kildene skal primært være åpne slik at folk selv kan besiktige dem. Alle kilders etterrettelighet, kompetanse og motiver skal kritisk vurderes. Fakta skal sjekkes. Blir noen angrepet, skal vedkommende samtidig eller snarest mulig få svare på kritikken eller beskyldningene.

Internetts inntog har utfordret journalistikkens tradisjonelle finansieringsformer. Vær varsom-plakaten ble revidert i 2015 for å styrke journalistikkens prinsipper i møte med nye typer reklame som for eksempel innholdsmarkedsføring. Det skal være klart for publikum hva som er kommersielt og hva som er redaksjonelt innhold.

Den senere tiden er journalistikken utsatt for press fra såkalte falske nyheter eller misinformasjon som kan svekke folks tillit til pressen og være til hinder for demokratiet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Eide, Martin (2011). Hva er journalistikk? Oslo: Universitetsforlaget.
  • Brynjulf Handgaard m.fl (2013). Journalistikk – en innføring. Oslo: Gyldendal Akademisk.
  • Kristin Skare Orgeret (red.) (2012). Norske medier, journalistikk, politikk, kultur. Cappelen Damm, Høyskoleforlaget.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg