gresk vin

Av .
Lisens: CC BY 3.0

Artikkelstart

Gresk vin er vin produsert i Hellas. Det har vært dyrket druer og laget vin i Hellas i over 4000 år og vin har alltid hatt en viktig plass i gresk historie og kultur. Selv om de ikke var først ute med vinproduksjon var det grekerne som utviklet kunnskapen om dyrking av druer, tilvirkning av vin, lovgiving og handel.

Vin produseres over hele Hellas, men ikke alle områder er like kommersielt viktige. I 2016 hadde Hellas 105 343 hektar vinmarker, dette tallet inkluderer også borddruer og tørkede druer (rosiner). Den årlige vinproduksjonen var i 2016 på knapt 2,5 millioner hektoliter (kilde: OIV – The International Organisation of Vine and Wine).

Gresk vin i nyere tid

Opp til 60-tallet ble mesteparten av gresk vin solgt i bulk eller destillert. Vinen var som oftest av dårlig kvalitet og ble omsatt enten via små, lokale bønder eller store firmaer og kooperativer. Mange grekere var skeptiske til vin tappet på flasker og mente hjemmelaget vin var tryggere da de visste hva den inneholdt.

På denne tiden ble også retsina, en hvitvin som blir tilsatt harpiks fra furu i mosten, mer populært. Retsina av dårlig kvalitet som ble servert turister er en av hovedgrunnen til det dårlige ryktet greske viner lenge har hatt. Andre markedsutfordringer har vært ukjente druenavn og områder, samt etiketter som kun ble skrevet på gresk.

Siden midten av 80-tallet har vinproduksjonen i Hellas gjennomgått store forandringer. Det ble etablert en egen ønolog-avdeling hos Det teknologiske utdanningsinstituttet i Athen og yrkestittelen ønolog ble formelt godkjent av den greske stat så sent som i 1987.

Produsentene har investert betydelig i kunnskap og teknologi, godt hjulpet av EU-midler. Utforsking av stedegne druesorter og gamle vinmarker kombinert med kunnskap gir gode resultater og vinene har økt betraktelig i kvalitet.

Geografi og klima

Vinmark i fjellområdene i Peloponnes
Vinmark i Peloponnes
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Estate Argyros er en svært anerkjent produsent av assyrtiko på Santorini
vinflasker_argyros
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Hellas ligger mellom 34. og 42. breddegrad og har generelt sett et typisk middelhavsklima med lange, tørre somre og korte, milde vintre. Landets topografi gir dog store lokale forskjeller. Den sørlige delen av Hellas og øyene er varmest og tørke kan være et problem. Vinmarkene i høyereliggende fjellområder er kjøligere og her kan det tidvis være utfordrende å få tilstrekkelig modning på druene.

Greske vinområder kan deles inn i kystområder, kontinentale områder, fjellområder og vulkanske områder. Vinmarkene langs kystlinjen av fastlandet og på de greske øyene er mange. Vind og fuktighet som kommer inn fra havet modererer den høye temperaturen om sommeren og sørger for en bedre og langsommere modning av druene. De store vannmassenes evne til å holde på temperaturen har også en gunstig innflytelse på vinmarker i kjøligere områder som får et mildere klima enn tilsvarende områder som ikke påvirkes av havet.

Lenger inne på fastlandet er klimaet kontinentalt med høye dagtemperaturer og kjølige netter. Dette gir en lang vekstsesong. Det er lite nedbør om sommeren og kunstig vanning er ofte nødvendig.

Fjellområdene i Hellas er godt egnet til vindyrking. Ved å anlegge vinmarker på høydeplatåer eller i skråninger får druene kjøligere forhold enn i lavlandet. Det er også mer fuktighet i de høyereliggende områdene da det er mindre fordampning fra jorden og mer nedbør. Det unngås gjerne å plante vinmarker i skråninger som vender mot sør for å unngå den varmeste solen som overoppheter druene.

Vulkanske dyrkningsforhold finnes først og fremst på Santorini der druene vokser i et dypt jordsmonn av lava og aske. Det fattige, tørre og sandholdige jordsmonnet gjør at vinstokkens røtter må søke langt ned i bakken. De samme forholdene gjør også at vinlusen phylloxera ikke trives her. Mange vinmarker er flere hundre år gamle og beplantet med upodede vinstokker. Det vulkanske jordsmonnet er spesielt lav på kalium, noe som kan forklare den høye syren i druene som vokser her.

Greske druer

Mange vinmarker i Hellas har gamle vinstokker

vinstokker
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Hellas har over 200 stedegne druer. Enkelte hevder det er over 300, men dette tallet baserer seg sannsynligvis på at den samme druen går under ulike navn i forskjellige områder.

Agiorgitiko

Agiorgitiko gir bløte, tette viner som ofte smaker av røde frukter og søtt krydder. Den har middels tannin og alkohol, og tåler godt modning på eikefat. Stilmessig kan den gi både unge, fruktige rødviner og friske roséviner, men også konsentrerte viner med mer tanniner som egnes for lagring. Agiorgitiko har lett for å gi for høy avkastning og plantes derfor tett, gjerne i karrig jord. Dyrkes ofte i høyden for å få en lang vekstsesong.

Aidiani

Aidiani dyrkes hovedsakelig på Santorini og gir blomsterduftende viner med frisk syre. Tøler tørke godt. Brukes gjerne i blanding med assyrtiko for å gi en rundere vin.

Assyrtiko

Assyrtiko er blant de mest kjente lokale hvitvinsdruene i Hellas. Den er syrefrisk og stålaktig, elegant og fruktig. De beste og mest mineralske utgavene av assyrtiko kommer fra øya Santorini, men den dyrkes i hele Hellas. Sorten er hardfør mot sykdommer og tåler tørke og vind godt.

Athiri

Athiri er en populær drue for druedyrkerne. Den tilpasser seg ulike jordsmonn, tåler karrige forhold, er lite utsatt for plantesykdommer, modner tidlig og gir gode avlinger med smaksrike druer. Den gir middels fyldige, friske og fruktige viner, men brukes sjelden til toppviner da den mangler intensitet og karakter.

Malagousia

Malagousia minner noe om muskatelldruer på smak, men er ikke så søt og floral som disse.

Mavrodaphne

Mavrodaphne er en tykkskinnet drue og selve navnet betyr sorte laurbær. Den har lett for å gi høye avlinger og må dyrkes i karrig jord og unngå vekstfremmende tiltak for å beholde kvalitet. Mavrodaphne brukes i den portvinsinspirerte dessertvinen Mavrodaphne of Patras.

Moscophilero

Moscophilero er aromatiske med krydret duft som minner om roseblader og blomster. Selv om både navn og til dels aroma leder tankene mot muskatell har moderne DNA-analyser motbevist dette.

Robola

Robola dyrkes som endruevin i Kefalonia, men dyrkes også andre steder i Hellas. Robola er på sitt beste når den dyrkes i høyden, gjerne i skråninger og i et fattig, grusholdig jordsmonn. Den gir ofte høy avkastning og kan være vanskelig å få helt moden, derav lav alkohol. Den har også lett for å oksidere. Når forholdene er riktig gir robola elegante viner med sitrus og mineralsk karakter.

Roditis

Roditis er en av de eldste kultivarene i Hellas og dyrkes over alt på fastlandet. Drua har rosa skall, og tidligere ble alle druer som var rosa kalt roditis. Nå vet man at det er snakk om flere forskjellige kloner av samme drue. Roditis viser seg best hvis den plantes i kalkrik, skrinn jord, gjerne på høyder over 300 moh. Smaker av moden melon og honnin med en sitrusaktig syrlighet.

Savatiano

Savatiano er den mest plantede druen i Hellas og gir enkle og forholdsvis nøytrale viner. Den brukes gjerne til retsina og enklere hverdagsviner, og kan også blandes med druer med høyere syre, som assyrtiko. Hvis avkastningen holdes nede, den dyrkes på riktig sted og høstes tidlig kan den gi viner med god fruktintensitet og struktur.

Xinomavro

Xinomavro gir viner som er tanninrike og lagringsdyktige med smak av mørke bær krydret med et lite gresk særpreg som minner om oliven og tørket tomat. Xinomavro er vanskelig å dyrke. Den er sensitiv til mange sykdommer og svært kresen på voksested og håndtering. I kjølige områder kan det være vanskelig å oppnå full modning og valg av riktig klon er viktig.

Internasjonale druer

Det dyrkes også internasjonale druer i Hellas. Chardonnay, sauvignon blanc, riesling, gewürstraminer og trebbiano er vanlige grønne druer. Av blå sorter er cabernet sauvignon, merlot, grenache, cinsault, mourvedre, carignan og syrah vanlig.

Lovgiving

Vinlovgivingen i Hellas er basert på reglene om geografisk opprinnelse i EU og er grunnlagt på det franske AOC-systemet. Hellas har 34 PDO (Protected Designation of Origin) og flere enn 100 PGI (Protected Geographical Indication)

PDO er den høyeste klassifiseringen. Soner som får denne betegnelsen er gjerne historiske områder for vindyrking- og produksjon i Hellas. Både vinmarken og produksjonsfasilitetene må ligge innenfor sonen. Druene som benyttes er hovedsakelig stedegne og det er regler for maksimal avkastning.

PGI er vin fra spesifikke geografiske områder med regler for hvilke druer som kan brukes. Kategorien deles videre inn i tre undergrupper: regionale viner, distriktsviner og vin fra et spesielt område.

Under disse to kategoriene ligger vin uten geografisk opprinnelse, tidligere kalt bordvin.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Lazarakis, Konstantinos, The Wines of Greece, 2005.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg