Bourgogne

Bourgogne ligger i den nordlige utkant av Massif central; den nordvestlige delen hører til Parisbassenget. Områdets historiske betydning (se Burgund) er i stor grad en følge av dets strategiske beliggenhet med kontroll over noen av hovedferdselsårene i Frankrike: gjennom Den Burgundiske port til Rhindalen, og gjennom de lavereliggende partier i åsrekkene nord og vest for Saône til Lorraine, Flandern, Champagne og fremfor alt til Paris. Åsrekken vest for Saône hever seg til 900 moh., og består vesentlig av kalkstein, for det meste skogkledd. Lavlandet ved Saône, ofte kalt den burgundiske slette, er et rikt jordbruksland.

Bourgogne er et tynt befolket område. Som følge av avfolkning av mange jordbruksdistrikter, gikk folketallet tilbake med 23 % i perioden 1872–1946. Etter den annen verdenskrig har befolkningen økt, men veksttakten har ligget lavere enn landsgjennomsnittet. Området har vært preget av netto utflytting av arbeidskraft til Rhône-Alpes, Franche-Comté og spesielt til Paris-regionen. Flertallet av befolkningen bor på landsbygda; de største byene er hovedstaden Dijon, Chalon-sur-Saône og Nevers.

Jordbruk er viktigste næringsvei, med dyrking av korn, grønnsaker og sukkerroer i lavereliggende strøk, og med husdyrhold i høyereliggende områder. Bourgogne er særlig kjent for vindyrking, spesielt gjelder dette østskråningen av Côte d'Or (Côte de Nuits, Côte de Beaune, Côte Châlonnaise, Mâconnais, Beaujolais), Yonne (Chablis) og langs Loire (Pouilly). Industrien er konsentrert til Saône-et-Loire og Côte d'Or. Steinkull brytes ved Montceau-les-Mines og Blanzy, og danner basis for tungindustrien i Le Creusot, bl.a. metallstøperier. Mekanisk industri finnes i Dijon, Mâcon og Chalon-sur-Saône.