Portvin av /iStock. Begrenset gjenbruk

portvin

Portvin er fremstilt av druer dyrket omkring elven Douros øvre løp.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Portvin til lagring i Porto.
portvinsfat
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Portvin er en søt og alkoholsterk vin fra Portugal som er en av verdens mest kjente sterkviner. Portvin lages ved at gjæringen stoppes ved å tilsette druebrennevin når mosten har nådd ønsket sukkernivå. Portvin er hovedsakelig rød, men hvit portvin finnes også.

Faktaboks

etymologi:

etter byen Porto i Portugal

Portvin blir fremstilt av druer dyrket omkring elven Douros øvre løp og eksportert fra Portos tvillingby Vila Nova de Gaia. Grensene for produksjonsområdet ble allerede ble trukket opp omkring 1770. Produksjonsområdet er et bratt, karrig fjell-landskap med en jordbunn bestående særlig av forvitret skifer. Vinmarkene er bygd opp på terrasser som lenge har vanskeliggjort en rasjonell produksjon.

Druer

Portvin er alltid en blanding av ulike druesorter og det er over 80 druesorter som er tillatt i portvinsproduksjon. De seks som ansees som best er tinta roriz, touriga nacional, touriga franca, tinta cão, tinta barocca og sousão.

Tinta roriz, kjent som tempranillo i Spania gir finesse til vinen mens den kraftigere touriga nacional gir tanniner, farge og aroma. Touriga franca er lik nacional, men gir større avlinger, er bløtere og mer aromatisk. Tinta barrocca modner tidlig og oppnår gode sukkernivåer, mye farge og stor aroma. Sousão har rødfarget fruktkjøtt og bidrar med farge.

For hvit portvin er de vanligste hvite druene gouveio, viosinho, rabigato, codega og malvasia fina.

Produksjon

Fremstillingen av portvin karakteriseres av at alkoholgjæringen stoppes før gjæringen er ferdig. Druene gjærer kun noen få dager og det er viktig å få ut mest mulig farge og smak av druene på denne korte tiden. Tidligere ble druene fottråkket i store sementkar siden menneskefoten regnes som et fint redskap som ikke knuser druesteinene. Av kostnadsmessige grunner er det i dag mer vanlig med automatiserte innretninger som etterligner menneskefoten i dette arbeidet. Når innholdet av ugjæret druesukker i mosten har nådd den nedre grense som produsenten ønsker, avbrytes gjæringen ved tilsetning av portugisisk druebrennevin (aguardente/brandy). Grovt regnet tilsettes cirka 20 prosent brennevin i 77 volumprosent styrke. Etter oppspritingen inneholder portvin cirka 20 volumprosent alkohol og fra cirka 30 til cirka 100 gram ugjæret druesukker per liter.

Den unge portvinen overføres normalt til lagrene i Vila Nova de Gaia, hvor den videre pleie, behandling og lagring foregår.

Portvinsstiler

Hvit, ruby, tawny og vintage.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Portvin deles gjerne inn i to hovedkategorier, de som er lagret på flaske og de som er lagret på fat. Disse to hovedkategoriene har mange underkategorier.

Ruby og Ruby Reserve

Ruby er den enkleste kategorien portvin og er ofte lagret kort tid på tank før salg. Vinen er gjerne en blanding av flere årganger og målet for produsenten er en vin med en ungdommelig fruktkarakter. Ruby Reserve har høyere kvalitet med dypere farge og mer kompleks karakter, men skal også være ung og fruktig.

Tawny og Tawny Reserve

Tawny portvin er portvin som er laget på fat så lenge at de får mørk ravgul mot brun farge (tawny) og et lagret preg. Gjennom gradvis eksponering for luft får de et oksidert preg, smak av tørket frukt og de eldste får også en nøtteaktig karakter. Lagret tawny kommer med ulike aldersbetegnelser (10, 20, 30 og 40 år) og er en blanding av ulike årganger der aldersbetegnelsen viser til gjennomsnittsalderen på vinene.

Colheita er tawny portvin fra et enkelt år med årgangsangivelse på etiketten. Minimumskravet til lagring er syv år, men de fleste ligger mye lenger på fat.

Tawny uten noen aldersangivelse er ofte enkle og rimelige viner. De lages ved å blande Ruby og hvit portvin, eller det kan være benyttet yngre, lysere portviner som blandes slik at vinen får riktig farge. Det finnes også utgaver uten aldersbetegnelse som er lagret lenge på fat og med betydelig bedre kvalitet. Disse vil være mye dyrere i pris.

Tawny utvikles ikke videre på flaske og er drikkemoden med en gang.

Late Bottled Vintage (LBV)

Late Bottled Vintage (LBV) regnes gjerne under som en hybrid mellom de flaskelagrede og fatlagrede portvin. Dette er portvin som er høstet i et enkelt år og etter fire-seks år på fat tappes de på flaske. Etter noen år på flaske lanseres de for salg. Vinene kan være filtrert eller ufiltrert, og er drikkemodne når de lanseres. De ufiltrerte kan utvikles videre ved lagring og vil ofte få et bunnfall.

Vintage og Single Quinta vintage

Vintage Port, årgangsportvin, er en blanding av vin fra de beste vinmarkene og lages bare i eksepsjonelle år. Vinene lagres rundt 18 måneder på fat og må deretter få lang lagringstid på flaske. 10-15 år regnes ofte som minimum. I årgangen som er gode, men ikke ekstraordinære kan produsenten lage en Single Quinta fra de beste vinmarkene. Disse lages på samme måte, men modner gjerne raskere.

Hvit portvin

Hvit portvin lages på samme måte som rød, men med grønne druer og kortere maserasjon. Den kan være søt eller tørr, men selv de tørre vinene har en del restsukker. De enkleste hvite portviner lagres i rundt 18 måneder, mens de beste blir lagret mye lenger og får en nøtteaktig karakter.

Marked

Produksjonen overvåkes nøye av det statlige organ Instituto do Vinho do Porto (IVPD). I 2018 var det globale salget av portvin på rundt 72 millioner liter. I Norge ble det i 2018 solgt 145 882 liter (kilde: Vinmonopolet).

Hovedmarked var lenge Storbritannia, hvor en mindre del av konsumet omfattet meget høyverdige viner (blant annet vintage portvin), som ble drukket som dessertviner. Store mengder rimelig portvin ble i Storbritannia konsumert i pub-en, ofte i form av «port and lemon», det vil si blandet med brus. Konsumet er i dag størst i Frankrike, hvor portvin enten brukes som aperitiff eller i matlagingen.

Forbudstid og frislipp

I Norge var det forbud mot salg av brennevin i 1916–1927 og mot salg av hetvin i 1917–1923. Da hetvinsforbudet ble opphevet ble det solgt mye portvin. I 1925 ble det solgt 6,167 millioner liter portvin i Norge. Etter at brennevinsforbudet ble opphevet etter folkeavstemning i 1927, gikk salget av portvin ned, men det ble fortsatt solgt mye. I 1938 ble det solgt 2,567 millioner liter i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg