Portvin er en av de mest kjente sterkviner, fremstilt av druer dyrket omkring elven Douros øvre løp og eksportert fra Portos tvillingby Vila Nova de Gaia.

Grensene for produksjonsområdet ble allerede ble trukket opp omkring 1770. Produksjonsområdet er et bratt, karrig fjell-landskap med en jordbunn bestående særlig av forvitret skifer. Vinmarkene er bygd opp på terrasser som lenge har vanskeliggjort en rasjonell produksjon.

Av vindruer benyttes inntil 15 forskjellige røde og seks hvite sorter. Fremstillingen av vinen karakteriseres av at alkoholgjæringen bare delvis gjennomføres. Når innholdet av ugjæret druesukker i mosten har nådd den nedre grense som produsenten ønsker, avbrytes gjæringen ved tilsetning av portugisisk druebrennevin (aguardente/brandy). Grovt regnet tilsettes ca. 20 % brennevin i 77 volumprosent styrke. Etter oppspritingen inneholder portvin ca. 20 volumprosent alkohol og fra ca. 30 til ca. 100 gram ugjæret druesukker per liter.

Den unge portvinen overføres normalt til lagrene i Vila Nova de Gaia, hvor den videre pleie, behandling og lagring foregår. Lagringen skjer oftest på gode eikefat med innhold ca. 600 liter. Portvin av røde druer, som opprinnelig er svært mørk (dark), mister langsomt den dype farge, den blir etter hvert rubinrød eller ruby og slutter i fargetonen tawny, det vil si lyse sjatteringer i brunrødt. Portvin av hvite druer vil under lagring anta en stadig brunere fargetone. Da en «naturlig» tawny trenger svært mange års lagring og pleie på fat, fremstilles rimeligere tawnytyper ved blanding av rød og hvit portvin.

Engelsk skikk har vært å tappe portvin fra en god årgang på flaske allerede etter 2 år og så lagre vinen på flaske i 10–20 år eller mer. Slik portvin kalles vintage portvin fordi årgang alltid angis. Da portvin under flaskelagringen avsetter et kraftig bunnfall, må vintage portvin dekanteres, det vil si den klare vin må skilles fra bunnfallet før servering.

Produksjonen, som overvåkes meget nøye av det statlige organ Instituto do Vinho do Porto, omfattet ca. 94 mill. liter i 2007. I Norge ble det samme år solgt 136 000 liter portvin.

Hovedmarked var lenge Storbritannia, hvor en mindre del av konsumet omfattet meget høyverdige viner (blant annet vintage portvin), som ble drukket som dessertviner. Store mengder rimelig portvin ble i Storbritannia konsumert i pub-en, ofte i form av «port and lemon», dvs. blandet med brus. Konsumet er i dag størst i Frankrike, hvor portvin enten brukes som aperitiff eller i matlagingen.

I Norge var det forbud mot salg av brennevin fra 1916-1927 og mot salg av hetvin fra 1917-1923. Da hetvinsforbudet ble opphevet ble det solgt mye portvin. I 1925 ble det solgt 6,167 millioner liter portvin i Norge. Etter at brennevinsforbudet ble opphevet etter folkeavstemning i 1927, gikk salget av portvin ned,  men det ble fortsatt solgt mye. I 1938 ble det solgt 2,567 mill. liter i Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.