Hvitvin, felles betegnelse for svakt gule eller grønngule svakviner. Mens rødvin fremstilles ved at saften (mosten) av røde druer gjærer sammen med skall, kjerner og i visse tilfeller stilker, karakteriseres fremstillingen av hvitvin ved at mosten (oftest fra grønne druer, sjeldnere røde druer med fargeløs most) frapresses skall, kjerner og stilker og gjærer alene. Hvitvin får derfor et noe annet innhold av visse emner enn rødvin, særlig karakteriseres hvitvin av et lavt innhold av garvestoff. Dette er en vesentlig grunn til at de fleste hvitviner tåler lite lagring.

Den største delen av produksjonen av hvitvin omfatter helt tørre viner (mindre enn 2 g sukker per liter), mens de halvtørre kvalitetene (15–30 g sukker per liter) er på tilbakegang. Sødmen stammer fra det opprinnelige druesukkeret som forblir i vinen etter at gjæringen er avbrutt ved kjemiske eller mekaniske metoder og gjærsoppen blir vekkfiltrert, eller at tørr vin blir tilsatt ugjæret druesaft. Unntaksvis lages helt søte hvitviner ved en kostbar innhøstningsteknikk (se Sauternes). Søtlig og søt hvitvin krever en viss tilsetning av konserveringsmiddel, oftest svoveldioksid, SO2, og tilsetningen av dette er regulert ved lov i vinlandene. I de nordligste vinproduserende land og i Øst-Europa produseres hovedsakelig hvitvin, ellers er hvitvinsproduksjonen vesentlig lavere enn rødvinsproduksjonen. Alkoholstyrken varierer fra ca. 9 til ca. 12 volumprosent, men mer alkoholholdige typer kan forekomme.

I Norge (2007) tilsvarer hvitvinssalget 1/3 av rødvinssalget. Hvitvin hadde en relativt større andel av svakvinsproduksjonen og -omsetningen i 1980- og 1990-årene enn tilfellet har vært etter årtusenskiftet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.