Automatisk vending av champagnen på flaske.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Musserende vin forbindes ofte med fest og feiring.
Av /iStock.

Artikkelstart

Champagne, sjampanje, er musserende vin vesentlig fremstilt i det franske departement Marne, samt noe i Aube og Aisne.

Faktaboks

Uttale
norsk uttale ʃampˈanjə, fransk uttale ʃãpˈanj
Etymologi

fra fransk champagne, forkortet form av vin de Champagne 'vin fra Champagne'; etter stedsnavnet Champagne, landskap i det nordøstlige Frankrike

Også kjent som

champagne

Champagne bør serveres vel avkjølt, rundt 10 °C. Produksjonen av champagne lå i 2019 på 301,9 millioner flasker, hvorav rundt halvparten ble eksportert.

Området, som ligger cirka 100 kilometer nordøst for Paris, utgjorde tidligere provinsen Champagne. Både dyrkingen av vindruene og fremstillingen av champagne er underlagt strenge kontrollbestemmelser.

Vinstokkene tillates bare plantet i en mager, kalkrik jord, og bare bestemte sorter må nyttes. Omtrent 69 prosent av produksjonen er røde druer (Pinot Noir og Pinot Meunier), mens 31 prosent er grønne (Chardonnay).

De røde druene gir ved forsiktig pressing en hvit saft. Også grønne druer presses meget forsiktig. Tillatt maksimalutbytte er en liter most av ett og ett halvt kilogram druer. Mosten gjærer på vanlig måte og gir en lett, frisk, svakt syrlig vin.

Litt av den vinen som er laget av grønne druer «champagniseres» (slik champagne kalles blanc de blanc), ellers er regelen at den beste champagne oppnås ved blanding av vin fra distriktets forskjellige egner, herunder både vin av blå og grønne druer.

Etter fremstillingen av blandingen, la cuvée, tilsettes den cirka 23 gram sukker per liter, litt gjærkultur, og tappes omgående. En ny gjæring på flasken gjør vinen naturlig musserende med et karbondioksidtrykk, tilsvarende seks atmosfærers trykk. Solide flasker er nødvendig.

For å fjerne bunnfallet stilles flaskene på skrå med korken ned og dreies forsiktig rundt sin akse (1/4 omdreining hver gang); prosessen kalles remuage og tar cirka tre måneder.

Lagringen som så følger finner sted i dype kjellere, vesentlig i Epernay og Reims, varer minimum ett år for vanlig champagne og nærmere tre år for årgangsviner.

Under lagringen utvikles det blant annet på grunn av nærværet av bunnfall visse lukt- og smaksstoffer. Bunnfallet fryses til slutt fast til korken, som fjernes og erstattes med en ny kork etter at det oppståtte svinn er erstattet enten med champagne eller en søtlig «likør» laget av vin, sukker og konjakk.

Denne siste oppfylling avgjør om champagnen skal være brut (meget tørr), extra dry (tørr), demi sec (halvtørr) eller doux (søt). Alkoholinnhold er ti til tolv volumprosent.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg