Cru er en fransk kvalitetsbetegnelse som kan brukes på en vin, en vinmark eller en produsent, avhengig av tradisjoner i forskjellige franske vinområder. I Burgund brukes betegnelsen primært på et climat, som er det franske ordet for vinmark eller en vingård med druebeplantning. I Champagne brukes cru på druekvalitet, underforstått fra en bestemt vinmark, mens Bordeaux har en annen tradisjon der produsenten eller eiendommens vinslott har kvalitetsbetegnelsen cru.

Faktaboks

Uttale
kry
Etymologi
fransk ‘(til)vekst’

Språklig sett er cru en form av verbet croître som betyr gro eller vokse. Derfor er den engelskspråklige betegnelsen growth (vekst) et annet navn på cru. Eksempel: Premier Cru = First Growth = Første vekst, som er høyeste kvalitetsbetegnelse i Medoc/Graves.

Historikk

Hvitvinsflasker fra vinslottet d'Yquem i Frankrike. HVitvinen herfra regnes som i særklasse god.

Kun Sauterne-hvitvin fra vinslottet Chateau d'Yquem kan oppnå klassifiseringen Premier Cru Superieur.

Chateau d'Yquem
Av /AP/NTB.
Pétrus Pomerol 1974
En flaske Pétrus Pomerol 1974 med vin av Grand Cru-klasse
Pétrus Pomerol 1974
Av /AP/NTB.

Verdensutstillingen i Paris i 1855 var et utstillingsvindu for franske varer, deriblant landbruksprodukter. Napoleon 3. ønsket å gjøre franske viner mer kjent blant de tilreisende og beordret utarbeidelse av en liste der rødvinene fra Medoc og Graves (kun én vin derfra) ble inndelt i fem kvalitetsklasser. Klassifiseringen ble bestemt av vinenes gode rykte og prisene de oppnådde i markedet, med betegnelsen Cru – Premier Cru, Deuxieme Cru (andre vekst) og så videre ned til femte vekst, i synkende kvalitet. Denne oversikten var ment som en anbefaling om hvilke viner utstillingens besøkende burde kjøpe eller konsumere. Med omtrent fem millioner besøkende var det et godt markedsmessig tiltak.

Søte hvitviner fra Sauternes og Barsac ble også klassifisert, men kun i tre grupper: Premier Cru Superieur, Premiers Crus og Seconds Crus der betegnelsen Superieur ble tildelt kun ett vinslott, Chateau d'Yquem, fordi kvaliteten ble vurdert som enestående.

Cru Bourgeois

Vinprodusenten Michel Laroche står med en vinflaske med skrukork. Han var den første som satte skrukork på Grand Cru-vinflasker.

Michel Laroche i Chablis i Burgund ble i 2002 den første vinprodusenten som brukte skrukork på flasker med vin av Grand Cru-kvalitet.

Chablis
Av /AP/NTB.

Cru Bourgeois ble betegnelsen på de beste vinene som ikke nådde helt opp i 1855-klassifiseringen, men som likevel ble tatt med i en kvalitetsoversikt. Den dag i dag er dette viner som har generelt god kvalitet for en rimelig penge. Navnet Bourgeois henspeiler på borgerskap eller middelklasse.

Cru Artisan

Mindre familiedrevne vineiendommer og ukjente småprodusenter nådde sjelden opp i kvalitetskonkurranse med de store og etablerte produsentene. Derfor ble det opprettet en klassifisering for produsenter i Medoc der tanken var å få med håndverkere som hadde vinproduksjon nærmest som et tilleggsyrke. Klassifikasjonen ble EU-godkjent i 1994 med tillatelse til å skrive Cru Artisan på flaskeetiketten. Det franske uttrykket artisan betyr håndverker.

Cru Paysan

Cru Paysan har i dag kun historisk interesse. Tanken med nevnte crus er at produsenter fra forskjellige sosiale klasser – borgere (bourgeois), håndverkere (artisan) og bonde (paysan) – skulle konkurrere på likt grunnlag innenfor sin sosiale tilhørighet.

Grand Cru

Mange franske vinområder opprettet etter hvert liknende kvalitetssystemer. Mange mente at Cru-betegnelsen ikke differensierte tilstrekkelig blant vinene og innførte derfor en «overklasse» med betegnelsen Grand Cru (Store-Cru). I Chablis, som hører vinmessig til Burgund, ble det opprettet et kvalitetssystem med fire nivåer: Grand Cru Chablis, Premier Cru Chablis, Chablis (kun Chablis) og Petit Chablis (lille-Chablis) med synkende markedspriser fra Grand Cru til Petit. Enkelte andre vinområder i Burgund hadde et tilsvarende system også i fire nivåer med, fra topp til bunn: Grand Cru, Premier Cru, kommuneviner og regionale viner.

Det førte igjen til en uoffisiell navnemessig «oppgradering» av Cru-nivåene i Bordeaux, der noen ønsket å «sole seg i glansen» av Grand Cru-betegnelsen, for eksempel ved å kalle Premier Cru for Premier Grand Cru Classe. Denne navnsettingen er ikke i samsvar med den opprinnelige fra 1855 og har ingen legal berettigelse. Det er uvisst hvem som første gang brukte en slik navnendring.

Grand Cru ble etter hvert tatt i bruk innen markedsføring som en slags superkvalitet. Det er bare ett problem – i St. Emilion i Bordeaux er Grand Cru langt nede på en kvalitetsliste med en noe forvirrende navnsetting. Der er Grand Cru-begrepet delt opp i flere underklasser:

  • Premiers Grands Crus Classes A
  • Premiers Grands Crus Classes B
  • Grands Crus Classes
  • Grands Crus

Champagne

Cru-betegnelsene innen champagne var basert på druekvalitet og den prisen de forskjellige druedyrkere kunne oppnå ved salg til produsentene eller champagnehusene. Høyeste pris, kilopris, ble synonymt med høyeste kvalitet i en prosentskala kalt Echelle des Crus. Makspris (100 prosent) ga Grand Cru-druer, som – merkelig nok – gjaldt for hele landsbyen der druene kom fra og tillot kjøper/produsent å produsere en Grand Cru-champagne. Denne champagnen hadde antatt lengre lagringshorisont, bedre kvalitet og høyere markedspris.

Druer som ble solgt for 99–90 prosent av den fastsatte maksprisen, fikk den lavere betegnelsen Premier Cru som også ble et navn på etiketten. Mer ordinære druer med 89–80 prosent av maksprisen fikk ingen cru-betegnelse. Det var lenge misnøye hos druedyrkerne med prisfastsettelsen, og Echelle des Crus-systemet ble opphevet i 2003. Det levde imidlertid uoffisielt videre sammen med en markedsrelatert prissetting. Landsbyene beholdt sin Grand Cru- og Premier Cru-statuser.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg