Dyrevern, virksomhet og tiltak for å sikre human behandling av tamme og ville dyr, og for å hindre at dyr blir påført lidelser.

Dyrevern brukes som samlebetegnelse for ulike typer sosialt engasjement med formål om å forsvare dyrs interesser.

Om arbeidet for å hindre utrydding av dyrearter, se natur- og miljøvern.

Dyrevelferdsloven erstattet i 2010 den tidligere dyrevernloven (fra 1974). Dyrevelferdsloven inneholder generelle prinsipper og konkrete bestemmelser for hvordan mennesker skal behandle tamme og ville dyr. Med utgangspunkt i dyrevelferdsloven lages mer detaljerte forskrifter for de ulike formene for dyrehold.

Lovens formål er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Lovens generelle bestemmelse sier at dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. I tillegg skal dyr behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Den første store dyrebeskyttelsesforening, English Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals, ble stiftet 1824. I 1866 ble en tilsvarende forening opprettet i USA. Den første norske dyrebeskyttelsesforeningen, Foreningen til Dyrenes Beskyttelse, ble stiftet i 1859. Foreningen Dyrenes Beskytter ble stiftet 1893. De to foreningene gikk 1985 sammen i foreningen Dyrenes Beskyttelse, som i 1992 ble sammensluttet med Norges Dyrevernforbund til Dyrebeskyttelsen Norge. Dyrevernlaget Lisa Kristoffersens Minde ble stiftet 1907. Stiftelsen Dyrevernalliansen ble opprettet 2001.

I Paris ble det 1900 opprettet et verdensforbund til dyrenes beskyttelse og mot eksperimenter med levende dyr (viviseksjon). Det ble etterfulgt av World Society for the Protection of Animals (WSPA), stiftet 1950 i Haag og med sekretariat i Zürich. Forbundet har medlemmer i over 60 land. Etter flere års forberedelse vedtok Europarådets ministerråd i 1976 å la utarbeide en konvensjon om beskyttelse av virveldyr som brukes for formål innen industri og forskning. Komitéarbeidet ble i stor utstrekning ledet av den norske veterinæren Stian Erichsen, og ble sluttført i 1984. Konvensjonen ble undertegnet av Norge i 1986 og i etterfølgende år av så mange andre land at den trådte i kraft med bindende virkning for signatarlandene i 1992.

I de siste tiårene har det vokst frem organisasjoner som går lenger i å forsvare det de ser som dyrs rettigheter enn det de tradisjonelle dyrevernorganisasjonene gjør. De hevder dyrs rett til liv, frihet og livsutfoldelse, og er motstandere av utnyttelse av dyr til bruk i matproduksjon, klesproduksjon, underholdningsvirksomhet og eksperimentvirksomhet. I Norge er NOAH en representant for denne retningen. NOAH har utformet et eget sett av rettigheter for dyr, se dyrerettigheter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.