Finnskogene

Røgden
Lisens: CC BY SA 3.0

Finnskogene. Finnetunet på Svullrya, Grue Finnskog. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Finnskogene sett fra Stordigerheden ved Gravberget i Våler Finnskog mot Høgsjøberget i sørøst. Villmarkspreget som Finnskogene tidligere hadde, er i dag redusert gjennom bl.a. hogst og veiutbygging. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Av /KF-arkiv ※.

Finnskogene er et skogsområde i den østlige delen av Solør i Hedmark (Innlandet fylke), et belte på 25–30 kilometers bredde langs riksgrensen mot Sverige. Finnskogene er delt opp i Brandval, Grue, Hof, Åsnes og Våler Finnskog tilhørende de nåværende kommunene Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler.

Faktaboks

også kjent som:

Finnskogen

Navnet finnskog kommer av at disse tidligere så å si folketomme skogstrekningene ble ryddet og bebygd av finner. Fra cirka 1570 hadde det foregått en ganske betydelig flytting av folk fra det indre Finland (Savolaks og omegn) til granskogområdene i Midt-Skandinavia og Värmland, der de stadig trakk seg lenger vestover. Finneinnvandringen til Norge, som var livligst i 1620- og 1640-årene, kan ansees som en naturlig utvidelse av finnebosetningen i Värmland.

Med sentrum omkring sjøene Røgden i Grue og Øyersjøene i Brandval (nåværende Kongsvinger kommune) dannet det seg ganske hurtig en kompakt, ren finsk koloni på Finnskogene. Denne holdt seg isolert på grunn av sitt særegne svedjebruk i vel 250 år, uten nevneverdig inngifte med solungene.

Finsk språk, finsk byggeskikk og finsk levemåte i det hele holdt seg, og korndyrkingen var meget lenge nesten utelukkende basert på dyrking av rug på brent granskogmark. Den nye tid holdt sitt inntog i 1870 med åpningen av den første moderne veg gjennom Grue og Brandval finnskoger. Bråtebrenningen var det slutt med i 1850-årene.

Det finske språket er nå på det nærmeste utdødd på Finnskogene. De mest varige finske minnene er en betydelig mengde stedsnavn på myrer, tjern, berg og boplasser. Allerede tidlig spredte finner seg til mange skogbygder i Hedmark, Akershus, Oppland og Buskerud fylker. Det ble dannet små finnegrender på flere steder, således for eksempel Finnefjerdingen på Ringerike, Finneskogen i Bærum, Vestre Finnemarka, og i Lier og Modum. Men finnene måtte her oppgi svedjebruket og gikk raskere opp i den norske befolkningen. I 1686 ble det opptatt et særmanntall over finner på Østlandet (Finnmarksräfsten i Norge år 1686). Det ble registrert 1225 personer. Under folketellingen i 1930 ble 345 personer i Grue (og Vinger) regnet for finner.

Ved Svullrya i Grue Finnskog kan man se det gamle Finnetunet, museum med finsk røykstue fra 1750 og stabbur fra 1650-årene, låve, bekkekvern med mer. Utenfor gården Håven ved Røgden ligger Kjerringholmene med gamle finske gravplasser. Finnegårdene Abborhøgda (Yöperinmäki) og Orala (Øvre Aronstorp) i Kongsvinger kommune er fredet som skogfinske kulturminner. Samtidig fredes en røykstue på Askosberget i Grue. Finnskogene kan oppleves langs Finnskogleden, en 240 kilometer lang vandringsled fra Morokulien i Eidskog til Søre Osen i Trysil. Leden krysser riksgrensen flere steder. Finnskogrunden er en 60 kilometer lang sti rundt innsjøen Møkeren i Kongsvinger, utpekt av Riksantikvaren som historisk vandrerute.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bladh, Gabriel m.fl.: Det skogsfinska kulturarvet, 2001, isbn 91-88644-02-2, Finn boka
  • Christensen, Trygve: Skogfinner og finnskoger: vandringene vestover på 1500- og 1600- tallet, 2002, isbn 82-992916-3-1, Finn boka
  • Fossen, Asbjørn: Historien om de norske skogfinnene, 1992, isbn 82-992173-5-0, Les boka
  • Fossen, Asbjørn: Skogfinnene i Øst-Norge, 1990, isbn 82-992173-1-8, Les boka
  • Lindtorp, Olaf: Fra Finnskogene i Solør og Vermland, 1942–54, 3 b., Les bøkene
  • Skarderud, Anne Lise, red.: "-En gräns av annat slag-": Finnskogen/Finnbygden, 1987, isbn 82-991543-0-8, Les boka
  • Østberg, Kristian: Finnskogene i Norge, 1978 (oppr. trykt som artikkelserie i Norsk geografisk tidsskrift 1931-39), isbn 82-7104-034-0, Les boka

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg