jakthund

Drivende hunder følger viltets spor og vitring under halsgivning (los).

Raseeksempler er bassetraser, beagle, drever, dunker, finsk støver, haldenstøver, hamiltonstøver og dachs.

Stående fuglehunder stanser (tar stand) foran trykkende vilt og reiser viltet på kommando fra fører/jeger.

Raseeksempler er breton, engelsk setter, gordonsetter, irsk setter, pointer, kort-, lang- og strihåret vorstehhund.

Blant apporterende fuglehunder finner vi både spanieler og retrievere. Retrieveren skal kun arbeide etter at skuddet har falt som rendyrket apportør.

Raseeksempler er golden retriever, flat-coated retriever, labrador retriever og nova scotia duck tolling retriever.

En støtende hund (spaniel) arbeider nær jegeren og støter viltet uten å ta stand. Dette betyr at den må arbeide innenfor haglehold.

Eksempler er engelsk springer spaniel, welsh springer spaniel, wachtelhund og cocker spaniel.

Støtende hunder apporterer også, og klassifiseres sammen med de apporterende.

Den førsteklasses hihunden er en liten, skarp og framfor alt smidig hund. Den irriterer reven i raske skinnangrep, finner nye angrepsveier eller går ut av hiet for å komme tilbake i et nytt angrep. På rev skal ikke hunden holde på for lenge hver gang. På grevling er imidlertid en utholdende hund et stort pluss.

Raseeksempler er dachshunder, glatthåret og ruhåret foxterrier og jack russell terrier.

Jaktteknikken til treskjellere bygger på hundens medfødte evne til å oppsøke et hvilket som helst vilt og markere hvor det er med los.

Raseeksempler er finsk spets (revefargen anbefales ofte på skogsfugl), norrbottenspets og laikarasene. Historisk sett er dette en vanlig bruk av mange spisshunder.

Sporhunder er hunder som er dresserte til å spore opp skadeskutte eller skadde dyr. Det er ikke vanskelig å lære en hund å spore. Svært mange jakthundraser (og andre raser) med en normal interesse for søk og vilt kan bli sporhunder. Likevel finnes spesialiserte raser. Eksempler på dette er bayersk viltsporhund og hannoveransk viltsporhund.

Løshund er betegnelse på spisshund som arbeider uten kobbel og markerer elg med halsgivning (los). Losmåten skiller seg fra den hos støverne. Løshunden følger som regel elgen uten los inntil elgen stanser. Dersom hunden har kontakt fordi elgen har lav fart, kan hunden lose. Dette kalles ganglos.

Raseeksempler er norsk elghund, grå, jämthund, laikarasene og hälleforshund.

Ledhunden arbeider i kobbel i halsbånd eller sele. Jegeren/føreren har hele tiden hunden under kontroll. Hunden skal ikke bare spore og jobbe på overvær, men også kunne bevege seg forsiktig. Den skal kunne tåle å ligge igjen mens jegeren tar seg fram alene et stykke langs sporet. Hunden må også tåle at man skyter nær den eller over den. Dette må skje forsiktig så ikke hunden får hørselsskader.

Eksempler er norsk elghund, sort og norsk elghund, grå.