rovviltforvaltning

Holdningene til rovdyr og forvaltningen av dem har endret seg kraftig det siste par hundre årene. Mens man tidligere hadde temmelig ensidig fokus på å utrydde rovdyr og annet vilt som kunne gjøre skade for menneskene, er det i dag et uttalt politisk ønske om å etablere og opprettholde levedyktige bestander innenfor Norges grenser av de store rovdyrene.

Rovdyrforvaltningen er kontroversiell. I deler av landet er det motstand mot den eksisterende forvaltningen. Motstanden kommer delvis fra sauenæringen som mener den eksisterende rovdyrpolitikken skaper konflikter, delvis kommer den fra de som er positive til rovdyr, og som mener rovdyrsonene er for små til at det blir mulig å opprettholde levedyktige bestander. De påpeker også at rovdyrene ikke er sikre innenfor rovdyrsonene, siden det er mulig å søke om fellingstillatelse også her. Det er også pekt på at rovdyrene gjerne vandrer over store avstander, slik at de ikke alltid oppholder seg innenfor en rovdyrsone og at de likevel kan bli skutt utenfor en rovdyrsone.

Norge er delt inn i åtte forvaltningregioner for rovvilt. Hver region har en rovviltnemnd bestående av politikere som er oppnevnt av Klima- og miljødepartementet og Sametinget. Rovviltnemnda har ansvaret for at bestandsmålene gitt av Stortinget opprettholdes. I tillegg til å ta i bruk virkemidler som kvotejakt, lisensfelling og skadefelling skal disse nemndene bidra til forebyggende og konfliktdempende tiltak.

Fylkesmennene har en rådgivende funksjon for roviltnemndene. Fylkesmennene har også det administrative ansvaret for jakt og felling av rovvilt og behandler enkeltsøknader om forebyggende og konfliktdempende tiltak, erstatning for tap av sau og tamrein, og skadefelling. Miljødirektoratet har det nasjonale ansvaret for rovviltforvaltningen og er klageinstans på vedtak fattet av fylkesmennene. Den overordnete myndigheten for rovviltforvaltningen ligger hos Klima- og miljødepartementet.

Den lovlige fellingen av rovdyr foregår dels gjennom organisering av lokale jaktlag, dels utføres den av Statens naturoppsyn, SNO. Mye av fellingen foregår på sporsnø, siden det da er lettere å oppspore og finne dyrene. I noen tilfeller bruker SNO helikopter for å ta ut jerv, noe som er blitt sterkt kritisert.

Det er opprettet et eget overvåkningprogram for rovvilt, som skal kartlegge bestandsstørrelser, antall ynglinger, utbredelse samt effekter av jakt og fellinger.

Tallene omfatter dyr felt i lisensjakt/kvotejakt, skadefelling, nødverge og registrerte tilfeller av ulovlig felling. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Tabell 03984: Registrert avgang av store rovdyr, etter rovdyrtype, intervall (år), årsak og statistikkvariabel.

• ulv
• bjørn
• jerv
• gaupe
• kongeørn