Koprofagi er å spise lort med hensikt å utvinne mer næring fra føden. Koprofagi er vanlig hos haredyr og gnagere.

Koprofage dyr lever av planteføde som inneholder vanskelig fordøyelig fiber og cellulose. Mange arter har tilpasninger til å bryte dette ned i den bakerste delen av tarmen eller i blindtarmen, for eksempel ved at tarmen rommer bakterier og mikroorganismer (mikrobiom) som bryter ned kosten.

Dette munner ut i tykktarmen, men så langt bak i tarmen kan ikke næringen suges opp. Derfor spises den næringsrike lorten som dette produserer, slik at næringsinnholdet kan tas opp på vanlig måte i mage og tynntarm. Man kan gjerne si at maten spises to ganger. 

Denne første lorten er gjerne grønnaktig og tynn. Den endelige lorten er tørr, denne spises ikke. Hos noen gnagere får unger spise næringsrik lort fra voksne, kanskje både for føde og for å få i seg  tarmfloraen.

Drøvtyggere har løst problemet på en annen måte. Hos drøvtyggere havner det tygde plantematerialet i formagen hvor cellulosen nedbrytes av mikroorganismer. Seinere, med jevne mellomrom gulpes det halvomsatte graset og annet plantemateriale opp, tygges på nytt, svelges og havner da i den fordøyende magen hvor drøvtyggerens egne enzymer fortsetter nedbrytning av maten. De spiser altså maten to ganger ved å tygge drøv og trenger ikke å spise lorten.

Andre dyr kan imidlertid også noen ganger spise lort. Små elefantunger spiser lort fra voksne for å få i seg den nødvendige tarmfloraen, før de begynner å spise planter.

Mange insekter lever av lort, både fluer og biller. Best kjent er kanskje gjødselbiller. Lort fra planteetere kan inneholde mye næringsstoffer, fordi dyrene ikke klarer å fordøye og utnytte alt. Lort fra rovdyr derimot er fattig på næringsstoffer, fordi det meste blir fordøyd.

Hunder kan også noen ganger spise lort, da helst fra andre dyr. Det kan være flere årsaker til dette, både medisinske, ernæringsmessige og atferdsmessige.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.