Pungulv, pungdyrart i pungulvfamilien (Thylacinidae). Eneste art i familien. Den er det største kjøttetende pungdyr som har levd i historisk tid. Arten regnes nå som utdødd; den siste kjente pungulven døde i fangenskap 1933. Den lignet mye på en stor hund, og hadde en kort gyllengul til gråbrun pels med 16–18 svarte tverrbånd over ryggen. Kroppslengde ca. 80 cm, skulderhøyde ca. 60 cm. Den ca. 50 cm lange halen er spesielt tykk ved roten. Pungulven beveget seg i diagonalgang, kunne sitte rett opp og ned på bakben og hale og kunne lett gjøre hopp på 2–3 meter. Den var etter alt å dømme ganske vanlig da europeerne koloniserte Tasmania. For 10 000 år siden forekom den også på Ny-Guinea, og den fantes på det australske fastlandet inntil for ca. 3000 år siden. Her kan den ha blitt borte på grunn av konkurranse fra den australske villhunden, dingoen. Utryddelsen på Tasmania kan skyldes en kombinasjon av sykdom og jakt pga. skuddpremie. Den var oppfattet som en farlig sauedreper. Forekom i skoger i kupert terreng, omgitt av gressområder.