konvergent evolusjon – Store norske leksikon

Konvergent evolusjon er en uavhengig utvikling av like fenotypiske trekk (kroppslige egenskaper eller atferd) i organismer som nedstammer fra forskjellige forfedre. For eksempel har forlemmene hos både flaggermus og fugler utviklet seg til vinger.

Ved konvergent evolusjon skyldes likheten i slike fenotypiske trekk altså ikke at organismene nedstammer fra en stamform som hadde dette trekket, men at trekket har blitt utviklet via naturlig utvalg i hver av organismene uavhengig av hverandre.

Konvergent evolusjon finner ofte sted hos organismer som lever i samme type miljø eller som utnytter liknende ressurser. Det finnes tallrike eksempler på konvergent evolusjon i naturen.

Eksempler på konvergent evolusjon

Ulike former for vinger er ulike løsninger på samme problem. Øverst til venstre er benstrukturen i en flaggermusvinge, nederst er flaggermusens bakbein. Øverst til høyre er vingen til en *Archaeopteryx.* Nederst til høyre er benstrukturen i en fuglevinge. Flaggermusen bruker hud for å holde seg i lufta, mens fugler bruker fjær.

Ulike lemmer

Av Ukjent/Popular Science Monthly.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Flygevinger hos fugler og flaggermus er et eksempel på et trekk som viser konvergent evolusjon. Fugler og flaggermus har begge omgjort forlemmene til flygevinger, men felles stamform for disse to dyregruppene hadde ikke flygevinger. Fugler og flaggermus har derfor utviklet flygevinger uavhengig av hverandre.

Tilnærmet torpedoformet kropp har utviklet seg uavhengig flere ganger hos organismegrupper som lever hele eller store deler av livet i vann. Eksempler er haier, fiskeøgler, pingviner og hvaler.

Konvergent evolusjon illustrerer at evolusjon ikke er en tilfeldig prosess

Konvergent evolusjon er ofte resultatet når naturlig utvalg tilpasser ulike organismer til det samme miljøet. Et eksempel er akvatiske dyr som trenger å være raske svømmere, enten det er for å skaffe seg mat eller for selv å unngå å bli spist.

Tilfeldig oppståtte mutasjoner fører i hver generasjon til at kroppsformen varierer hos slike akvatiske organismer. Denne variasjonen har naturlig utvalg virket på i tusenvis av generasjoner og valgt ut de kroppsformene som maksimerer overlevelse og reproduksjon (fitness).

Resultatet av denne evolusjonen over mange generasjoner er at en rekke forskjellige organismegrupper, som for eksempel haier (bruskfisk), delfiner (pattedyr) og mange beinfisk, har endt opp mer eller mindre med den samme kroppsfasongen; en strømlinjeformet og torpedoliknende kropp, som gjør at de kan bevege seg raskt i vannet på en energimessig gunstig måte.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Evolusjonsbiologi

Kjetil Lysne Voje

Ph.d., Universitetet i Oslo