beiteplanter

Beiteplanter er urter, gress og andre vekster som er mat- eller fôrplanter for beitedyr.

De fleste plantearter i norsk flora er mat for beitedyr og kan klassifiseres som beiteplanter. Generelt foretrekker beitedyrene næringsrike beiteplanter med lett tilgjengelige, unge, smakelige og lett fordøyelige plantedeler. Hvilke planter som er gode beiteplanter, kan variere mellom ulike beitedyr og beitedyrsindivider og til ulik tid i beitet. Et stort mangfold av beiteplanter gir beitedyrene god tilgang på næringsrike og attraktive beiteplanter til enhver tid.

Forsvar og toleranse for beite

Beiteplanter kan grovt sett deles inn i de som tolererer beite og de som forsvarer seg mot beite, men mellomformer er vanlig.

BeiteToleranse

Beiteplanter som er beitetolerante, bruker ressurser på vekst istedenfor forsvar. Typisk har beitetolerante planter flere vekstpunkter for gjenvekst etter å ha blitt beitet, som for eksempel gress.

Forsvar

Beiteplanter som forsvarer seg mot beitedyr kan ha både stoffer og strukturer til forsvar.

Forsvarsstoffer er kjemiske komponenter i bladene eller andre planteorganer som medfører at beitedyrene spiser mindre av, eller unngår helt å spise planten. Forsvarsstoffer kan virke på ulikt vis. Noen stoffer gjør planten lite smakelig, noen er toksiske, mens andre stoffer kan forhindre beitedyrenes fordøyelse og tilgang til næringen i beiteplanten.
Fysiske strukturer som torner kan hindre beitedyrene i å beite og silikatholdige krystaller vil være fysisk vonde for munnpartiet eller svelget hos beitedyrene.

Tidlig i vekstfasen er beiteplantene mest næringsrike og de har lite forsvar. Unge planter og plantedeler er derfor spesielt gode beiteplanter. Etter hvert som de utvikles, vil de produsere stoffer eller strukturer til forsvar og bli mindre attraktive som beiteplanter.

Næringsfattige beiteplanter klassifiseres også som planter med forsvar mot beitedyr. I valget mellom en næringsrik og en næringsfattig beiteplante får oftest den næringsfattige stå i fred.

Ulike beiteplanter

Svalbardreinen har en variert diett og beiter på de fleste tilgjengelige planter, inkludert moser og lav. Til forskjell fra fastlandsrein kan Svalbardrein i noen grad fordøye og nyttiggjøre seg næringsemner i moser.

Svalbardrein

Av Per Harald Olsen/NTNU.

Lisens: CC BY SA 3.0

Beiteplanter kan deles inn i ulike vekstformer som i stor grad gjenspeiler hvor næringsrike de er. Generelt er urter mest næringsrike, etterfulgt av gress og starr. Blader på løvfellende busker og trær er også næringsrike, spesielt tidlig i vekstsesongen, mens blader av eviggrønne busker og trær har næringsfattige blader.

Beiteplanter er hovedsakelig karplanter, men mose inngår i dietten til smågnagere, spesielt lemen, og reinsdyr er unike i sin evne til å nyttiggjøre seg lav og sopp som matkilde.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Artsinteraksjoner

Aline Magdalena Lee

NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet