kusu

Kusuen er tilpasningsdyktig og kan være ganske urban
Trichosurus vulpecula

Kusu er et pungdyr i familien snohalepossumer. Den lever i Australia og har videst utbredelse av alle artene i familien. Halen har kraftig pels og kan kanskje minne om en børste. Dette er en tilpasningsdyktig art som ofte finnes i hager og parker. Den ble innført til New Zealand første gang i 1840.

Faktaboks

Etymologi

Trichosurus stammer fra to greske ord i betydningen hårete hale, mens vulpecula er sammensatt av to latinske ord i betydningen liten rev.

Også kjent som

Trichosurus vulpecula, også kalt pungrev

Beskrivelse

Kusuen er på størrelse med en katt. Kroppslengden er 35–55 cm, halelengden 25–40 cm og vekten fra 1,2 til 4,5 kg. Pelsen er tett og myk. Pelsfargen er ofte sølvgrå over ryggen og grågul på undersiden. Halen er tofarget, grå innerst og svart ytterst. Det er stor geografisk variasjon i både farge og størrelse varierer, de største og mørkeste dyrene finnes på Tasmania og i New Zealand. De kan være nesten svarte og med en mye tettere pels. Halens underside er naken langs den ytterste tredjedelen, slik at den gir et godt grep rundt greiner. Halen er en solid gripehale som brukes til å forankre dyret. På engelske kalles de fire artene i slekten Trichosurus for brush-tailed possums, en henvisning til den frodige pelsen på halen.

Levevis

Kusuen lever for det meste i eukalyptus-skoger, men finnes i alt fra regnskog til åpnere skoglandskaper. Den kan være temmelig urban av seg og finnes i mange landsbyer og byer. Blader utgjør en stor del av føden. Kusuen spiser også eukalyptus-blader, men ikke fra alle arter Eucalyptus. Blomster og frukt kan også utgjøre en stor del av føden, dessuten spiser den gras, urter og bregner.

Kusuen er nattaktiv, om dagen gjemmer den seg i et trehull eller et annet hulrom. I urbane områder kan den bruke loft, uthus, garasjer eller andre mørke plasser som skjulested. Den våkner gjerne opp 1–2 timer før solnedgang, da den steller pelsen, men går ikke ut før etter at solen er gått ned. Den klatrer for det mest rundt i trærne, hele 91 prosent av aktiviteten foregår der og kun 9 prosent nede på bakken. Den lever alene, bortsett fra mødre med sine unger, og er territoriell. Duft brukes i kommunikasjonen, kusuen har duftkjertler på brystet, kinnet og ved kloakkåpningen. Hannens brystkjertel avgir et rødlig sekret som farger pelsen hans brun. Kusuen kommuniserer også med mange forskjellige lyder. Hunnen får som regel kun én unge om gangen.

Utbredelse og status

Kusuen har vid utbredelse i det østlige Australia. Den er også utbredt i nord, i det sørvestre hjørnet og flekkvis over resten av kontinentet. Den lever også på Tasmania og enkelte mindre øyer. Den kan deles inn i fem underarter etter deres utbredelse. Kusuen ble innført fra Australia til New Zealand, hvor den nå betraktes som et skadedyr. Uten konkurrenter og rovdyr økte den voldsomt i antall, på bekostning av den innfødte fauna og flora. Derfor forsøker man nå å begrense bestanden på New Zealand.

Kusuen ble opprinnelig jaktet på av urbefolkningen for kjøttet og pelsen. Med de europeiske innvandrerne økte jakten voldsomt, både for den fine pelsen, som «sportsjakt» og fordi den ble regnet som et skadedyr. Dette førte til store reduksjoner både i antall og utbredelse. Kusuen er nå fredet over hele Australia, unntatt på Tasmania. På rødlisten er den klassifisert som levedyktig (LC), den er fortsatt den vanligste snohalepossum i Australia.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Helgen, K.M. & Jackson, M. 2015. Family Phalangeridae (cuscuses, brush-tailed possums and scaly-tailed possum). S. 456-497 i: Wilson, D.E. & Mittermeier, R.A. (red.). Handbook of the mammals of the world. Vol. 5. Monotremes and marsupials. Lynx Edicions, Barcelona.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg