misteltein

Misteltein. Blader (til venstre), frukt (i midten) og infisert tre (til høyre).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Misteltein er en gaffelgrenet busk i sandeltrefamilien, Santalaceae. Dette er en halvparasitt som vokser på greinene til trær.

Faktaboks

Etymologi
av tysk Mist, ‘gjødsel’
Også kjent som
Viscum album

Misteltein er særbu og har altså egne hann- og hunnplanter. Bladene er motstilte, læraktige og grønne hele året. Blomstene er små og gulgrønne. Hunnblomstene har en griffel og hannblomstene har fire pollenbærere. Frukten er en hvitaktig, klebrig bær med to-tre frø som spres med fugler.

Misteltein vokser oppe i trær som den snylter på ved å sende rotlignende skudd gjennom barken og inn i veden. Misteltein regnes som en halvsnylter fordi den er grønn og følgelig produserer karbohydrater via egen fotosyntese. Plantene skaffer seg vann og næringssalter fra verten.

I Mellom-Europa snylter den både på løvtrær og bartrær, i Norge bare på løvtrær, mest på lind og lønn, sjeldnere på rogn, villapal (se eple) og bjørk. Misteltein finnes i Norge bare ved Oslofjorden, på østsiden finnes den på Jeløya og på vestsiden fra Sem til Horten og nordover til Hurumlandet. Misteltein er fredet i Norge.

Helt fra oldtiden ble den ansett for å være en hellig plante. Den kunne bringe lykke og helbrede sykdommer. Ved jul og nyttår brukes den fremdeles til pynt. I nordiske gudesagn spilte den en rolle ved Balders død.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg