Oppstandelse er en av de mest sentrale trosforestillingene i kristendommen og er opprinnelig ensbetydende med frelse. Selve religionen tar utgangspunkt i troen på at Jesus gjenoppstod udødelig to dager etter sin død. Allerede i Paulus’ brev, de eldste bevarte kristne tekstene, er Jesu oppstandelse speilet i løftet om at alle troende vil gjenoppstå til samme udødelighet som Jesus, når han en gang kommer tilbake. Den endelige oppstandelsen er konsekvensen av Jesu seier over døden.
Paulus mente at oppstandelsen bare innebar en «åndelig kropp» uten «kjøtt og blod», og at graden av kontinuitet var minimal, som forholdet mellom «det du sår» og «planten som kommer opp». I strid med Paulus la evangeliene gradvis større vekt på fysisk kontinuitet, fra Markusevangeliets beskrivelse av den tomme grav, til Lukasevangeliet der Jesus insisterer på at han består av «kjøtt og bein» og ikke bare er en ånd, «pneuma». Kirkefedre vektla senere enda sterkere at oppstandelsen alltid inkluderte menneskets opprinnelige kjøtt.
Mens den kristne troen på den fremtidige oppstandelsen helt klart har utgangspunkt i jødiske forestillinger, kan tradisjonelle greske forestillinger ha påvirket hvordan oppstandelsestroen utviklet seg til å legge stadig mer vekt på at den fysiske kroppen ble bevart i sin helhet. Som vist i 1 Korinterbrev 15 og Apostlenes gjerninger 17 var mange grekere likevel skeptiske til den fremtidige oppstandelsen, selv om Jesu oppstandelse var uproblematisk. Utfordringen ved den tradisjonelle greske overbevisningen om at det var umulig å gjenoppstå hvis kroppen først var tilintetgjort, ble løst av kirkefedre som insisterte at menneskekjøttet aldri forsvant, men bare ble oppløst, uansett hvor ødelagt kroppen ble. Slik kunne Gud samle sammen kjøttet til alle mennesker og sette det sammen igjen for oppstandelsen. Hvordan kristendommen svarte på grekernes overbevisning om at fysisk udødelighet var den ultimate tilstanden og gjorde dette mulig for alle, kan ha bidratt til det tidlige kristne gjennombruddet blant grekerne.
Mens troen på en oppstandelse av både kjøtt og bein fremdeles preger ortodoks kristendom, har forestillingen om absolutt fysisk kontinuitet blitt nedtonet i store deler av vestlig kristendom. Blant annet viser den katolske og de fleste protestantiske trosbekjennelser bare til legemets oppstandelse, ikke til kjøttets som i de opprinnelige trosbekjennelsene. Oppstandelsestroen har også kommet i skyggen av forestillingen om at sjelen alene kommer til himmel eller helvete etter døden, selv om dette i utgangspunktet bare er en midlertidig tilstand før sjelen igjen blir gjenforent med kroppen ved den fremtidige oppstandelsen. Moderne naturvitenskap har bidratt til at oppstandelsestroen i enda mindre grad er utbredt i kristendommen i dag, samtidig som forestillingene spiller en mer sentral rolle blant vitenskapskritiske evangelikale kristne.
Kristne oppstandelsesforestillinger speiles også i troen på vampyrer og andre vandøde, som står opp av gravene sine til en ufullkommen udødelig tilstand. Det negative synet på disse har vært preget av at det er i strid med kristen lære at noen gjenoppstår til udødelighet før Jesu tilbakekomst.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.