De synoptiske evangeliene er de tre første evangeliene i Det nye testamentet, det vil si Matteusevangeliet, Markusevangeliet og Lukasevangeliet. De kalles synoptiske fordi de inneholder mye parallelt stoff.
Hvordan likhetene og forskjellene mellom de synoptiske evangeliene skal forklares, kalles det synoptiske problem. De fleste forskere støtter en forklaring som kalles to-kilde hypotesen. Denne forklaringen er at evangeliet etter Markus er det eldste, og at forfatterne av Matteusevangeliet og Lukasevangeliet brukte en versjon av denne teksten uavhengig av hverandre og på forskjellig måte. I tillegg har de kjent en annen felles kilde, kalt Q (etter tysk Quelle), som nesten utelukkende bestod av sitater som er tilskrevet Jesus og var preget av visdomstradisjon. Forskere har forsøkt å rekonstruere Q-kilden og har villet lokalisere den i Galilea. Uten støtte i tekstfunn forblir dette en hypotese, og noen hevder at Q var muntlig tradisjon.
Hvert evangelium rommer også det som kalles særstoff, det vil si fortellinger eller sitater som er tilskrevet Jesus som de er alene om.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.