de synoptiske evangeliene

De synoptiske evangeliene er de tre første evangeliene i Det nye testamentet, det vil si Matteusevangeliet, Markusevangeliet og Lukasevangeliet. De kalles synoptiske fordi de inneholder mye parallelt stoff.

Faktaboks

Uttale
synˈoptiske evangelier

Hvordan likhetene og forskjellene mellom de synoptiske evangeliene skal forklares, kalles det synoptiske problem. De fleste forskere støtter en forklaring som kalles to-kilde hypotesen. Denne forklaringen er at evangeliet etter Markus er det eldste, og at forfatterne av Matteusevangeliet og Lukasevangeliet brukte en versjon av denne teksten uavhengig av hverandre og på forskjellig måte. I tillegg har de kjent en annen felles kilde, kalt Q (etter tysk Quelle), som nesten utelukkende bestod av sitater som er tilskrevet Jesus og var preget av visdomstradisjon. Forskere har forsøkt å rekonstruere Q-kilden og har villet lokalisere den i Galilea. Uten støtte i tekstfunn forblir dette en hypotese, og noen hevder at Q var muntlig tradisjon.

Hvert evangelium rommer også det som kalles særstoff, det vil si fortellinger eller sitater som er tilskrevet Jesus som de er alene om.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg