Gudinnen Ostara fremstilt av den tyske illustratøren Johannes Gehrts i 1901. 

av Johannes Gehrts/Wikimedia commons. Falt i det fri (Public domain)

Ostara er en vårfest som feires av moderne hekser (wicca-tilhengere) og andre neopaganister rundt vårjevndøgn. Den kalles i mange sammenhenger «førkristen påske». Det er en vanlig forestilling at ostara har røtter i førkristen tid, men dette er ikke vitenskapelig fundert.

Moderne ostara-feiring er et uttrykk for senmoderne religiøsitet. De som feirer våren på denne måten, finner mening i å skape ritualer som hjelper dem til å leve i pakt med naturen. Årssyklusen gis religiøs betydning blant annet ved at den knyttes til førkristne guder og gudinner.

Selv om mange neopaganister er opptatt av at deres religion er autentisk, at den virkelig viderefører førkristen religion, bør den snarere forstås som eklektisk, det vil si satt sammen av elementer hentet fra vidt forskjellige og innbyrdes motstridende tradisjoner og systemer. I stedet for å tilpasse seg en religion som hevdes å være autentisk og førkristen, skaper neopaganistene en ny religion. Ostara er et godt eksempel på hvordan denne kombinerer elementer fra blant annet kristendomøkologiromantikken og en tenkt førkristen religion.

Mange elementer i dagens påskefeiring kan ha førkristent opphav. Bålbrenning var for eksempel viktig i tidlig irsk påskefeiring og videreførte sannsynligvis en førkristen skikk.

Den tyske folkloristen Jacob Grimm ga i 1835 ut Deutsche Mythologie, der han blant annet hevdet at påskeeggene var av førkristen opprinnelse. Han begrunnet dette med den symbolske betydningen av egg i mange religioners skapelsesmyter og annet. Det at nyttår mange steder, for eksempel i India og andre østlige kulturer, feires på våren, viser også hvor viktig vårjevndøgn er.

Grimm mente videre å kunne identifisere begrepet ostera med det høytyske ordet Ostern («påske»). Han viste til den engelske munken Beda, som i 725 skrev at den anglo-saksiske påskemåneden (i mars-april) opprinnelig het eostur, oppkalt etter «morgenrødens gudinne» Eostre. I samsvar med 1800-tallets typologiske forståelse av guder og gudinner identifiserte så Grimm Eostre med gudinner som Astarte og Ishtar.

Det er faglig sett større sannsynlighet for at dagens ostara-feiring bygger på kristen påske, enn omvendt. Den eneste historiske kilden som støtter forestillingen om en førkristen vårfest til ære for Gudinnen, er den ene setningen i Bedas 1300 år gamle avhandling. Dagens forståelse av ostara er nok mest av alt preget av teoriene til Jacob Grimm, en nasjonalromantisk eventyrsamler som ikke stilte høye krav til dokumentasjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.