Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).

KF-bok. begrenset

Ferie, vanlig betegnelse på sammenhengende rekke av dager da man har fri fra sitt arbeid, i Norge regulert ved ferieloven.

Ferie kaltes opprinnelig ved læreanstalter de tidsperioder da arbeidet hvilte. Skolene i middelalderen holdt ikke ordinære ferier, men undervisningsåret ved universitetene, som fulgte kirkeåret, var delt i terminer eller semestre med friperioder mellom (jfr. sv. semester, 'ferie'). Elevenes obligatoriske deltagelse i de kirkelige handlinger representerte en avbrytelse i den daglige undervisningen, men kan vanskelig kalles ferie. Derimot hadde den såkalte sognegang karakter av virkelig ferie. På 1500- og 1600-tallet ble det lovbestemt, med sitt nåværende formål, å gi lærere og elever en hvile i arbeidet; den ble først innført i de høyere skoler, senere i folkeskolen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.