Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Ferie, vanlig betegnelse på sammenhengende rekke av dager da man har fri fra sitt arbeid, i Norge regulert ved ferieloven.

Ferie kaltes opprinnelig ved læreanstalter de tidsperioder da arbeidet hvilte. Skolene i middelalderen holdt ikke ordinære ferier, men undervisningsåret ved universitetene, som fulgte kirkeåret, var delt i terminer eller semestre med friperioder mellom (jfr. sv. semester, 'ferie'). Elevenes obligatoriske deltagelse i de kirkelige handlinger representerte en avbrytelse i den daglige undervisningen, men kan vanskelig kalles ferie. Derimot hadde den såkalte sognegang karakter av virkelig ferie. På 1500- og 1600-tallet ble det lovbestemt, med sitt nåværende formål, å gi lærere og elever en hvile i arbeidet; den ble først innført i de høyere skoler, senere i folkeskolen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.